Mars 2012

Fortell om deg selv

– «Fortell om deg selv».
– «Hva vil du vite?»
– «Du kan jo begynne med hva du liker og sånn …»
– «Liker?»
– «Ja», smilte hun.
– «Liker … ting du liker å gjøre, filmer og musikk og hobby og sånne ting».
Hmm.
Jeg lurte på hva jeg egentlig liker.
Jeg liker henne, kanskje det var det hun ville høre, jeg trodde det, men trodde også at hun ville høre mye annet som jeg ikke hadde lyst til å fortelle, i hvert fall ikke enda, men jeg kunne godt fortelle at jeg liker Betty Blue med de flotte bildene, lyset og filmmusikken og selvfølgelig selve handlingen, selv om det var en trist slutt men alt har sin slutt og en slutt er som regel trist. Jeg liker hvite rom og kaktusplanter, utsikt til havet og varm sand under føttene, runde steiner og snorkling i varme hav, lys melkesjokolade, sørlandschips med spansk paprika, milkshake med jordbærsmak og cheeseburger og pommes frites når jeg var fyllesjuk og det var jeg ikke akkurat nå, jeg kunne si at jeg liker jenter i sexy undertøy og samtidig nevne at jeg er ganske mye mer enn hva jeg klarer å fange med noen få ord, men visste at det muligens ville høres litt pompøst ut.
– «Jeg er veldig glad i å le», begynte jeg.
– «Det sies at jeg er morsom …»
– «Godt humør?»
– «Stort sett …»
Jeg skulle til å nevne at det er sånn man blir når man ikke kan flyte på utseendet, men jeg lot den kommentaren vente på seg, fikk lyst til å snakke om et eller annet som kunne få henne på et sidespor siden jeg ikke var så veldig glad i å snakke om meg selv.
– «Jeg vil at du skal si mer …»
– «Mer».
– «Jeg mener at jeg vil at du skal si mer om deg selv …»
– «Ja», sukket jeg og lente meg tilbake i stolen som for å gjøre meg klar til å lire av meg en lengre avhandling, la hendene i fanget og forsøkte å låse blikket mot et eller annet på den andre siden av vindusglasset.
– «Jeg er smart, kreativ og varm».
– «Se det», nikket hun.
– «Rolig, selvstendig og jordnær», fortsatte jeg.
– «Men samtidig er jeg en naiv drømmer som håper at jeg en dag skal redde verden fra all nød og lidelse … dessuten er jeg veldig filosofisk av meg, jeg liker å gruble over verdensproblemer og prøve å gjennomskue de etablerte sannheter … jeg tror nok at jeg på overflaten er en ganske streit fyr, men inni meg er det en hippie som bobler av opprør, livsglede og en trang til å utfordre normer og regler og gjøre alt som ikke skal gjøres».
Hun ble litt stille.
Jeg spurte om hun hadde sett Betty Blue.
– «Fin film», nikket hun.
– «Stemningsfull hele veien», fortsatte jeg.
– «Lykke og sorg … fine karakterer og bilder og musikk …»
– «Litt trist, er den ikke?»
– «De fleste gode historier er triste», parerte jeg.
– «Det har kanskje med forventninger å gjøre … man har et ønske om at det skal gå bra eller ende på en eller annen spesiell måte og så opplever man det som trist dersom det ikke ender som man ønsker».
– «Hun dør, gjør hun ikke?»
– «Han dreper henne», nikket jeg.
– «Han kveler henne på sykehuset … akkurat den scenen er ganske sterk når han har kledd seg opp i hennes klær og presser puta over ansiktet hennes».
– «Jeg husker ikke hvorfor han drepte henne …»
– «Det klikker for henne».
– «Ja», sukket hun.
– «Nå husker jeg … hun er ganske pen, er hun ikke?»
Jeg nikket.
– «Jeg syns Pretty Woman er fin», fortsatte hun.
– «Det er en litt hyggeligere film, liksom … en sånn moderne Askepotthistorie med happy ending».
– «Julia Roberts», nikket jeg.
– «Richard Gere», parerte hun og smilte et fornøyd smil samtidig som hun la fra seg kulepennen som et tegn på at samtalen hadde gått mot slutten.
Jeg visste at jeg ikke ville få en rolle som matchet manuset hennes.
Jeg hadde snakket meg bort.
Det var det jeg håpet på.
Det var det som var rollen jeg spilte i mitt eget manus siden dette var en sjanger jeg ikke behersket.

Et intervju kan være vanskelig – det er i hvert fall mange som sier det, og en av grunnene til det er dårlig forberedelse og dårlig forståelse for sin egen historie. Mitt råd er å være lojal mot hva du har bestemt deg for å fortelle på forhånd, du skal leve deg inn i den aktuelle rollen og dersom du finner ut at karakteren din ikke er identisk med publikums forventning så er det ikke rom for kostymeskift.

Jeg hører stadig om flere som gruer seg til spørsmålet «fortell litt om deg selv» eller «hvem er du» og ulike andre varianter. Husk at rollefiguren du ønsker å presentere skal være så lik den som vises på plakaten som mulig.
Dette er ditt ansvar.
Scenen er din.
Gå ut og ha det gøy!

.

Relaterte tekster:
Hva du snakker om i intervjuet

Til Nadira

Jeg drømte at jeg fikk sjansen til å se inn i fremtiden hvor mine siste sekunder legges på netthinnen. Det er like før jeg skal forlate jorden som en engel med lyden av smell og bremsende bildekk, lukten av svidd gummi og brente ledninger, bensin og blod. Jeg ser meg selv i sakte film, som en slags langsom dans hvor deler av dashbordet bretter seg hardt og brutalt rundt bena mine, glassbitene skjærer seg inn i ansiktet og det siste rykket kaster nakken min bakover mens tungen krøller seg stram og hardt i munnen uten at jeg klarer å kjenne smaken av søtt, surt, bittert eller salt.

I den neste scenen ligger jeg på ryggen og stirrer ut i et stummende mørke. Jeg klarer ikke røre meg, men hører skrittene dine, grusen som knaser under føttene før du senker deg ned på knærne foran steinen min og lar fingrene dine gli over bokstavene som om du er blind og føler navnet mitt.
Fortsatt er sorgen brå og voldsom.
Fortsatt blir den utløst av alle tingene som minner om meg.
Om oss.
Fortsatt våkner du om natten og tror jeg er i live. Likevel vet jeg at savnet snart vil gli av deg, snart vil du glemme minnene om meg, om oss, og jeg vil forsvinne inntil det kommer en vakker dag hvor jeg klarer å trenge inn til deg som et ansikt på gaten eller en sang på radioen.
Vår sang.

Dagens tekst er skrevet av Nadira.
Som om hun visste hva som skulle skje.

LinkedIn

Jeg har tidligere kommentert bruk av sosiale medier i jobbsøkerprosesser, men har kanskje vært mest fokusert på hvilke digitale spor du etterlater deg som kan slå uheldig ut. Denne gangen skal jeg skrive noen positive ord om et verktøy som funker – hvis du bruker dette riktig så er det mange dører som kan åpne seg.

Jeg anbefaler LinkedIn som et godt verktøy for etablering og ikke minst vedlikehold av ditt profesjonelle nettverk.
www.linkedin.com

For noen år siden ble jeg intervjuet i Kapital om bruk av LinkedIn i forhold til Facebook og kommenterte at disse ikke har så veldig mye til felles. Jeg har hørt uttalelser om at LinkedIn er den profesjonelle versjonen av Facebook, og det syns jeg bare er tåpelig.
LinkedIn og Facebook er to helt forskjellige ting.
Nok om det.

LinkedIn begyner først å funke når du har etablert et nettverk med flere kontakter – nesten som sånne pyramidespill, uten sammenligning for øvrig …
Du lager en CV hvor registrert arbeidsgiverinformasjon gir deg anledning til å bli sporet opp av tidligere kollegaer, samarbeidspartnere og andre som man har gjort business med på en eller annen måte.
Jeg har brukt LinkedIn i mine rekrutteringsprosesser i mange år. Verktøyet har etter hvert blitt en del av min strategi som gir meg tilgang til ganske mange flinke folk i forskjellige industrivertikaler – stort sett mennesker som ikke puncher i tradisjonelle cv-baser men som gjør seg tilgjengelig for «likesinnede».
LinkedIn er i likhet med alt annet noe som må brukes fornuftig.
Alt med måte.
Dersom du begynner å bombe, så kan du raskt bli valgt bort.
Nesten som disse Facebook-brukerne som ikke klarer seg uten regelmessige statusoppdateringer.

Det er viktig at du lager en profesjonell og ærlig profil. Les mine tidligere innlegg om synliggjøring av kompetanse og merkevarebygging av deg selv, så skjønner du hva jeg mener.
Nettverk bygges fra en filosofi om at ingen ting kommer i en lukket hånd.
Du må belage deg på å være litt raus.
Du bygger opp nettverket ditt med relevante kontakter og det er ingen ting i veien for at du kan spørre dine kontakter om å introdusere deg for noen av deres kontakter som du av en eller annen grunn finner det interessant å være koblet med. Husk også på at digitale medier ikke er nok i seg selv.
Man må ikke glemme å snakke sammen – og da mener jeg snakke sammen som å treffes, ansikt til ansikt.
Mennesker ansetter mennesker.

Dagens musikktips er LYKKE LI med «Follow Rivers»

Oppskrift på lykke

Det finnes ingen oppskrift på lykke, men det er sikkert mulig å smake seg fram til noe godt. Paal Leveraas skriver et leseverdig ukebrev som heter Tirsdag morgen som dagens tekst er sakset fra.
Sjekk bloggen hans på http://www.leveraas.no

OPPSKRIFT PÅ LYKKE
Vanskelighetsgrad: Middels
Tilberedningstid: En mannsalder

Ingredienser:
1 del positivt livssyn
1 del fleksibilitet og tilpasningsdyktighet
5 deler god helse, økonomisk stabilitet og vennskap
3 deler positivt selvbilde, forventningsfullhet, ambisjoner og humoristisk sans

Finn frem en helstøpt, solid form. Legg helse, økonomisk stabilitet og vennskap som et tykt lag i bunn. Legg deretter et lag med positivt livssyn, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, og krydre det hele med rikelige mengder positivt selvbilde, blåøyd forventningsfullhet, realistiske ambisjoner og skapertrang, samt masse glad latter.
Sett ovnen på 37 grader og la det stå mellom 75 og 95 år.
Smak til av og til med noen passende doser anerkjennelse, selvoppofrelse og lidenskap.

Han skriver at oppskriften ikke er hans egen – derfor tillater jeg meg å kopiere den videre, selv om han bekrefter anvendelsen. Du får ta det som en oppfordring til å smake deg fram til din egen lykke, men husk at hvis du jukser med ingrediensene kan det fort bli usmakelig.
Hemmeligheten ligger i råvarene.

Her er FRIDA AMUNDSEN med «Closer»