anonyme jobbsøknader

My name is … John Doe

Jeg leste i Aftenposten om en fyr som ikke får jobb og som hevder at det er fordi han har en annen kulturell bakgrunn. Papirutgaven.
De som følger med på disse sidene vet at jeg har presentert lignende tekster tidligere og denne avisen er virkelig i siget med å masseprodusere tekst etter tekst for å bygge opp disse fordommene og ikke minst mytene. Bedriften jeg samarbeider med har til og med invitert de aktuelle journalistene til et besøk hos oss hvor vi kan beskrive en alternativ virkelighet, men responsen uteblir.
Det vil kanskje bli historier som ikke selger like bra …

Teksten følges opp av en uttalelse fra en politiker som mener det er opprørende å høre at flinke folk oppfordres til å bytte navn for å bli innkalt til jobbintervju, og fremmer et forslag om å prøve ut en ordning med anonyme jobbsøknader.
De som følger med på disse sidene vet hva som kommer i den neste raden:
Grøss.
Dette er så feil vinkling som det kan bli.

NHO får lov til å komme med en litt mer reflektert uttalelse om deres begrensede tro på dette som et virkemiddel siden det hele er et spørsmål om hvor anonym man faktisk kan bli med tanke på at det vil fremkomme hvor du kommer fra i søknadspapirene.
Det er likevel ikke poenget.
Poenget er at mennesker ansetter mennesker og feilen er at det er ganske mange som glemmer å peke på at det faktisk kan være jobbsøkeren selv som gjør noe feil i prosessen – for eksempel ved å masseprodusere henvendelser og sette seg selv i konkurransemodus.
Det blir feil.
Det er ganske mange som går på jobbsøkerkurs og leser karrierebøker for å lære hvordan de bedre skal kunne gi potensiell ny arbeidsgiver best mulig inntrykk av dem selv. De ser på søknadsprosessen som en utsilingsprosess i beste realityserie-ånd og tenker ikke på hvordan de presenterer personligheten sin – de smører på og trekker fra og legger til der det passer … og som regel passer det ganske bra i følge dem selv – kanskje de til og med får jobben og finner etter hvert ut at det blir helt feil …
De glemmer at poenget ikke er å være best.
Poenget er å være riktig, og da må man finne ut «riktig i forhold til hva».
Det holder ikke å si at man har en bachelor her og en master der når noen spør hva de kan. De fleste jobbsøkere er rett og slett ikke flinke nok til å søke jobb med et åpent inntrykk for å synliggjøre kompetanse, resultater, personlighet og ikke minst motivasjon. Det viktigste spørsmålet som man glemmer å spørre om – på begge sider av bordet – er nemlig spørsmålet om hva som er din historie.
Det er det som er interessant.

Noen som husker RICK ASTLEY?
Ha, dette er musikk som gir en del bra minner, men greia med han er at det tok litt tid før massene slapp han gjennom fordi de trodde han hadde en annen kulturell bakgrunn enn hva han faktisk har. Han klarte seg bra med denne låta, han var seg selv og fikk litt hjelp fra noen kule produsenter og det er ikke så mye mer som skal til …