drømmejobben

Helgen er over, drøm videre …

Jeg har vært på et arrangement hvor dette med drømmejobben ble diskutert, et ganske interessant tema med tanke på at et menneske tilbringer mesteparten av sin våkne tilværelse på arbeidsplassen sin.
Det er nesten litt paradoksalt.
Jeg tror ikke det finnes noe som heter drømmejobb, og det er en påstand som jeg begrunner med at mennesker beveger seg gjennom ulike faser gjennom hele livet. Man kan ha det bra i dag, for all del, men så dukker det opp noe som gjør at man får seg til å drømme om noe helt annet. Drømmejobben kan lett oppfattes som en klisje, den kan være en modifisering av din nåværende stilling hvor du kan få noen nye utfordringer og muligheter eller nye omstendigheter. Det er fint å ha en drøm, det er ikke det, men man må ikke glemme realitetssjekken og den inkluderer spørsmålet om drømmejobben rett og slett er den drømmejobben du tror den er. Noen ganger kan det faktisk være bedre å se på drømmejobben som ferden til det som du tror er drømmejobben og det begynner med å finne ut hva du faktisk er god på og hva du liker å gjøre. Samtidig må du huske på at det er minst like viktig å finne ut hvem du skal jobbe sammen med – det er som regel menneskene rundt deg som skiller en god drøm fra et mareritt …

Det finnes noen som mener at det ikke er så bra dersom man jobber med noe som også kan være den største kilden til glede eller realisering av drømmer utenfor jobben. Skillet mellom jobb og fritid hviskes ut, på godt og vondt, men det handler ikke om det. Jeg tror det nemlig at det er ganske viktig at man har en alternativ arena som virkelig gir rom for avkobling, det vil si gjøre noe annet enn det man gjør når man jobber, og det finnes skremmende mange som tror at dette er noe som begrenser seg til et treningssenter.
Det er ikke bra.
Det er kanskje alt dette prestasjonspresset som pusher dette fram og dette andre tilbake, sånne ting man ikke skjønner før det kanskje er for sent, men på den annen side så pleier det som regel å ordne seg når man griner i mediene og gir diagnosen et ansikt, for det pleier jo å være snakk om en eller annen diagnose, og så begynner man å jobbe som rådgiver med fast spalte i et magasin og regelmessige opptredener på Frokost-TV.

Det finnes også noen som mener at drømmejobben inkluderer mye av det du liker og er flinkest til. Jeg syns dette er noe som sier seg selv, og det handler om å finne ut hvordan man kan dra nytte av verdibildet sitt på best mulig måte. Oppgave nummer en blir å finne ut hva som er viktig for deg samtidig som man må innse at dette antageligvis ikke er like viktig om fire år.
Det er lurt å huske på at en intervjusituasjon er kanskje den viktigste muligheten til å presentere seg, og det henger selvfølgelig sammen med rammene og forutsetningene for at du sitter der.
Da må du levere.
– «Hvordan gikk intervjuet?»
– «Nei», nølte hun.
– «Vanskelig å si … jeg fikk egentlig ikke så mange spørsmål …»
– «Så», fortsatte jeg.
– «Hva skjer videre?»
– «Nei», sukket hun.
– «De sa at de kommer til å ringe meg …»
Jeg er sikker på at noen av de som sitter og leser dette kjenner seg igjen.
Kanskje det er du, for alt jeg vet.
Stikkordet er initiativ og eierskap.
Eller mangel på dette.
Det er ditt ansvar å presentere din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon.
Det er ditt ansvar å vite at dette ikke er noe som skal tvinges fram basert på noen forhåndsdefinerte spørsmål som er utviklet av mennesker som ikke forstår at man ikke kan forenkle eller effektivisere bort de viktigste elementene i en bransje som bygger på menneskelige relasjoner.
– «Du har egentlig ikke skjønt noen ting, du …»
– «Hva sa du?»
– «Du har ikke skjønt poenget med hva jeg har sagt til deg … dette som handler om ditt eget varemerke og hvordan du skal presentere historien din».
– «Jeg fikk ikk sjansen», parerte hun.
– «Jeg fikk ikke tid …»
Jeg er sikker på at noen av de som sitter og leser dette kjenner seg igjen i dette, også.
Kanskje det er du, for alt jeg vet.
Jeg snakker litt om dette i et foredrag hvor jeg spiller på fotballreferansene som jeg viser til i andre tekster.
Det handler om å gå på banen og gjøre det man har trent på og som er det man behersker.
Det handler ikke om at de på den andre siden av banen er bedre enn deg.
Hvem som helst kan møte opp.
Hvem som helst gjør det også, når jeg tenker etter.
Det er hva du presterer som er det eneste som betyr noe.
Jeg har sett og hørt mye tull og tøys på intervjuer, og det skjer stort sett når man forsøker seg på noe som man kanskje ikke behersker så godt.

Jeg treffer en del mennesker som er veldig opptatt av dette som handler om å prestere, eller i hvert fall det som de tror handler om å prestere. De er over alt, høyt og lavt på alle arenaer, ser bra ut og har aktive barn som også er flinke på skolen, eller sagt på en annen måte så gjør de som læreren sier, mennesker som behersker både tredemølle og powerpoint, samtidig, og som hevder at de er så opptatt av å holde seg i form at de gjerne ofrer livet sitt for det.
Det er ikke disse som får drømmejobben, for å si det sånn …
Det er mange som glemmer å spørre seg selv og ingen andre om hvorfor det er de som er riktig.
Hvis du ikke vet det selv, så vil du ikke klare å overbevise andre om det.
Det er som alt annet.
Det begynner med deg selv.

Det ble presentert en del punkter fra noen som tror de har funnet definisjonen på drømmejobben, og det viktigste punktet handlet om at jobben er spennende og gir mulighet for personlig utvikling.
Ingen overraskelse, med andre ord.
Det ble også presentert noen punkter om årsakene til hvorfor man ikke får drømmejobben hvor det handlet mest om feil utdanning og at man ikke kjente de riktige kontaktene.
Ingen overraskelse der heller.
Jeg ble stående å snakke med en dame, og selvfølgelig kom spørsmålet om hva man jobbet med og hvor, det er jo helt vanlig i de fleste sammenhenger hvor mennesker møtes. Hun fortalte at hun hadde blitt forsøkt headhuntet en gang, jeg merket at jeg fikk lyst til å skyte inn at det ikke er noe som heter at man blir forsøkt headhuntet men det var litt for tidlig på morgenen til å skape dårlig stemning.
Nå skulle hun forsøke seg på sosiale medier.
– «Ahh», nikket jeg.
– «Sosiale medier …»
– «Ja», fortsatte hun ivrig.
– «Det er jo der det skjer … nettverk …»
– «Du har mange gode kontakter, skjønner jeg?»
– «Nei», smilte hun.
– «Jeg har ikke begynt enda … sånn ordentlig, mener jeg».
Jeg nikket.
– «Jeg kjenner mange som har fått jobb via sosiale medier», fortsatte hun.
– «Det er nok der det skjer …»
Hun hadde rett i det siste, jeg skal ikke ta fra henne det, men det er ganske viktig at man slutter å definere sosiale medier eller digitale plattformer som en egen arena.
Det handler nemlig ikke om det, men hvordan mottakeren konsumerer innholdet.
Sånn har det blitt.
Sånn er det bare.
Jobbsøk handler ikke om en CV uten hull på maks 2 sider.
Jobbsøk handler om formidling av gode historier, nettverk og formidlingsevne.

Det er noen som tror at det finnes en drømmejobb og noen som tror at det finnes en drømmekandidat.
Disse ville for øvrig aldri passet sammen, hvis det er noen som tror det.
Drømmejobben finnes ikke, tro meg, men drømmekandidaten er en dyktig, nøyaktig, strukturert og selvgående person med en master i et eller annet. Det er i hvert fall det som presenteres fra de som påstår at de har drømmejobben for deg.
Drøm videre.
Husk at de fleste ikke ville drømme om å gjøre det de drømmer om å gjøre …

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Bank på døra til drømmejobben

Jeg har skrevet ganske mange ord og setninger om jobbsøknader på disse sidene og vet om en del mennesker som sitter hjemme og blar seg nedover på finn dott no på jakt etter drømmejobben.
Jeg tror ikke den ligger der.
Jeg tror at du må ut og lete etter den på annet vis.
Du må ut.
Du må bruke nettverket ditt og du må rett og slett banke på dørene til de som du har lyst til å jobbe hos.
Dette er en ganske dristig øvelse, men på den annen side så står premien i stil.

Forutsetningen er at du treffer riktig person, du må treffe den som er beslutningstager og da må du finne ut hvem dette er og når vedkommende er å treffe. Det kan være en viss sannsynlighet for at resepsjonen ikke slipper deg gjennom med mindre du har en avtale, og dersom du allerede har spurt om en avtale på forhånd er sannsynligheten like stor for at svaret på den forespørselen ble at du kan sende en søknad og så blir du kontaktet hvis …
Greia er at «hvis» aldri blir noe av, men det vet du kanskje.

Greia med personlig fremmøte er ikke at du skal på intervju her og nå.
Greia er at du skal be om fem minutter, kanskje ti, hvor du kan vise trynet ditt og gi et raskt og positivt førsteinntrykk i det du gir fra deg en god søknadstekst og en matchende CV. Dersom vedkommende ikke er å treffe, så spør når det passer å komme tilbake. Du skal ikke gi fra deg dette initiativet med å videreformidle til en eller annen «mellommann», for da er hele poenget borte …
Du må bevise at du har forutsetningene og mulighetene som står i stil med rollen du ser for deg i selskapet, for dette vil vedkommende finne ut av ganske raskt. Vær kort og konsis – jeg vet at det finnes mange som hevder at man kan snakke seg inn i roller, men jeg vet også at de fleste har en lei tendens til å snakke seg ut …

Husk at drømmejobben lett kan oppfattes som en klisje, den kan være en modifisering av din nåværende stilling hvor du kan få noen nye utfordringer og muligheter. Du må fokusere på å bygge deg opp et renommé innen det aktuelle fagområdet – bli dyktig på hva du gjør og kommuniser dette i relevante fora.

Det er fint å ha en drøm, men man må ikke glemme realitetssjekken og den inkluderer spørsmålet om drømmejobben rett og slett er den drømmejobben du tror den er. Noen ganger kan det faktisk være bedre å se på drømmejobben som ferden til det som du tror er drømmejobben og det begynner med å finne ut hva du faktisk er god på og hva du liker å gjøre. Samtidig må du huske på at det er minst like viktig å finne ut hvem du skal jobbe sammen med – det er som regel dine arbeidskamerater som avgjør hvor godt du vil like deg.

Dette skal du finne ut når du banker på døra og ser hvordan det ser ut på innsiden. Et godt tips på veien er å ta med deg en liten dose meg funk, for eksempel nye toner fra KILL PARIS – her har du «One of a Kind»