etikk

Etiske retningslinjer for bemanningsbransjen – en godt bevart hemmelighet?

Jeg skriver litt om bemanningsbransjen på disse sidene, og det er med denne bransjen som med de fleste andre bransjer, – det forekommer tull og tøys fra mennesker som egentlig burde jobbe med noe annet …

Jeg får en del innspill fra jobbsøkere som danner grunnlag for et nytt bokprosjekt, en bok som skal handle om jobbsøkerprosessen sett fra kandidatenes side og alt de må gjennom og alt de opplever i møte med bemanningsbransjen. Det forventes at man stiller forberedt og strigla med papirene i hånda, man har tatt fri fra jobb eller andre forpliktelser, lest seg opp på rollen og selskapets nettsider, konsumert ord og setninger som i de fleste tilfeller viser seg å være tomt pjatt fra nikkedukker som de omsider får treffe i et møte som ikke er forberedt med noe som ligner på halvparten av innsatsen, ting som burde være sjekket og avklart for lengst og som vedkommende i tillegg tjener penger på å videreformidle. Hvis jeg i tillegg legger til at du ikke får seriøse tilbakemeldinger, så nærmer vi oss …

Ja, noen vil sikkert mene at det forekommer tull og tøys fra mennesker som dukker opp på den andre siden, også. Det holder ikke som et motargument, spesielt ikke når det kommer fra sånne som grovsorterer søknadsbunken ved å la seg blende av titler, intetsigende utdannelsesretninger eller nisser og troll på en CV og som får seg til å spørre om dine dårlige sider på et eventuelt intervju. Noen får seg til og med til å strekke seg så langt at de spør hva du gjør om fem år …

Jeg holdt et foredrag her om dagen hvor jeg valgte å trekke inn dette som handler om etiske retningslinjer for bemanningsbransjen, en godt bevart hemmelighet for ganske mange mennesker, på begge sider av bordet, og i sammenheng med en del av nevnte innspill så fikk jeg lyst til å publisere en tekst som er sakset fra NHO og tilgjengelig for alle …

Bemanningsbransjen gir private og offentlige virksomheter tilgang til en fleksibel arbeidsstyrke samtidig som den for arbeidstakerne er en verdifull inngangsport til arbeidsmarkedet. Bransjen bygger erfaring og kompetanse, gir fleksibilitet og virker inkluderende. Bemanningsbransjen i NHO Service har som hovedformål å skape trygghet for den enkelte ansatte og oppdragsgiver, og sikre seriøse forhold i bransjen.

Selskapet skal ivareta god forretningsskikk, oppgi sine forretningsvilkår til kundene på en utvetydig måte og for øvrig drive i samsvar med gjeldene lover og forskrifter.

Selskapet skal ikke gi utilbørlige ytelser med hensikt å oppnå kontrakt eller annen forretningsmessig begunstigelse.

Selskapet skal ikke bidra til prissamarbeid, markedsdeling eller annen virksomhet som begrenser konkurranse i strid med gjeldende konkurranselovgivning.

Selskapet skal inngå skriftlig arbeidsavtale med sine ansatte som ikke skal begrense arbeidstakerens mulighet til å ta arbeid hos innleier etter at ansettelsesforholdet hos utleier er avsluttet.

En kandidat skal alltid forespørres før selskapet tilbyr vedkommende overfor oppdragsgiver.

Selskapet skal ikke aktivt rekruttere ansatte til utleieoppdrag ved direkte henvendelse til disse, når de er i oppdrag gjennom et annet bemanningsselskap.

Dersom et bemanningsselskap mister et oppdrag til en konkurrent skal det overleveres på en ryddig måte. Det er uakseptabelt å etterlate seg oppdraget på en måte som forhindrer eller vanskeliggjør det nye selskapets arbeid.

Selskapet engasjerer medarbeidere på grunnlag av kunnskap, erfaring og egnethet. Ingen diskriminering gjøres på grunnlag av hudfarge, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, religion eller annet livssyn, seksuell legning, funksjonshemning, kjønn eller alder.

Selskapet skal søke å gi sine ansatte fullstendige opplysninger om HMS i forbindelse med oppdraget.

Selskapet skal verne om fortrolig informasjon som er innhentet fra kunder og ansatte under forberedelse og utførelse av oppdrag.

Selskapet skal ikke påta seg oppdrag med formål å undergrave arbeidskamp.

Ja ja, nå er det riktignok ikke alle som er medlem i NHO, men det er kanskje ikke noen bombe at noen av innspillene som jeg viser til er rettet mot selskaper som skryter av å være medlem på nettsidene sine.
Hmm.
Noen av dem er til og med sertifisert sånn og sånn.
Falsk trygghet, kaller jeg det.
Det kommer an på menneskene som er der, holdninger og verdibilder, det er de som gjør forskjellen.
Det bør du tenke på neste gang dere sitter i samme rom, enten som kandidat eller kunde.

Jo, en ting til:
I sammenheng med dette, kan det også være interessant å sette seg inn i Vikarbyrådirektivet

Du får GUNS’N’ROSES med «November Rain» … litt bløt, kanskje.
Eh, bokstavlig talt.

Bananabransjen

Jeg nevner flere steder på disse sidene at det er vanskelig å komme med anbefalinger eller bortforklaringer for hvem som er gode og hvem som ikke er like gode i bananabransjen, eller bemanningsbransjen som det egentlig heter, men de som følger med på disse sidene vet at jeg pleier å skrelle det ned til en enkel setning om at det er menneskene som jobber der som gjør forskjellen.
Det handler om preferanser.
Det er din jobb som jobbsøker å finne ut hvem som gir inntrykk av å skjønne hvem du er, hva du kan og hvor du vil, og da må du også huske på at du ikke kan nøye deg med en anbefaling fra en venninne som bare er SÅ fornøyd og har fått drømmejobben liksom.
Bra for en kan være dårlig for en annen.
Anbefalinger er det samme som referanser, og referanser har en tendens til å henge sammen med egen opplevelse, en person kan ha fått jobb gjennom et drittselskap fordi vedkommende var på rett sted til rett tid og vips så vil vedkommende anbefale selskapet til andre som kanskje ikke opplever det samme.

Jeg tror ikke det er så mange jobbsøkere som bryr seg om hva som skjer i kulissene i bemanningsbransjen, fokuset er rettet mot å få en interessant jobb og så går man videre. Jeg har likevel lyst til å dele noen tanker fra en diskusjon på LinkedIn hvor vi kommenterer dette som handler om etiske spilleregler, et ganske kompleks tema som handler om alt fra hvordan mennesker i bemanningsbransjen oppfører seg og hvordan de bør oppføre seg, både i forhold til kandidater og kunder og til hverandre, men så vet jeg at vi snakker om mennesker og da finnes det ulike definisjoner på riktig og galt.
Noen sier til og med at det ikke finnes noe som er riktig eller galt.
Målet helliger middelet.
Det blir som å diskutere ideologi, det finnes mange mennesker som tror at en bestemt ideologi vil seire eller bli borte av seg selv, hurra for fornuften liksom, nesten som disse eventyrene om de gode og de onde.
Det er feil.
Ideologier er ikke en sum av meninger eller standpunkter som man bare kan argumentere bort. Det handler om noe som omgir oss, vi lever i dem og fortolker våre omgivelser og handlinger gjennom dem, det er bare det at det finnes en del mennesker som begrenser seg selv til å nøye seg med å følge de som står bak ideologien eller som trigges av utfallet som kan føre til en form for egen vinning.

Jeg tror at en jobbsøker er glad til hvis han eller hun får en jobb som oppfattes som riktig, vedkommende bryr seg ikke om oppdraget er rappet fra et annet bemanningsselskap eller om kandidatprofilen er stjålet fra en eller annen base. Hvis noen ringer deg og presenterer en spennende mulighet, historien sitter og du er klar og kunden er klar og alt annet er også klart, så er det bare å kline til.

Bruk Fairtrade som et eksempel, rettferdig handel skal sikre varenes produsenter et minstemål av rettigheter.
Noen er veldig gira på sånne ting, og enda flere gir blaffen.
En banan er en banan.

Vi har fokus på å være seriøse, og da mener jeg «være» og ikke «fremstå som», og diskuterer etablering av et forum som kan ha en oppdragende effekt og på sikt provosere fram et skille mellom de som fremmer ryddighet og etiske regler fra de som driter i det så lenge de får pengene sine.
Det er i hvert fall en god tanke.
Det finnes noen som refererer til kvalitet og kvalitetskontroll og som mener at det kan være bra med en eller annen form for sertifisering, men jeg vet om ganske mange i denne bransjen som vifter med denne falske tryggheten uten at de egentlig vet hva de driver med. De flinkeste menneskene jeg har truffet har lært faget gjennom det virkelige livet, supplert med en dose fra Kardemommebyloven og dette ubestemmelige som kalles «sunn fornuft».

Fairtrade er som nevnt et relevant eksempel, men jeg ser for meg en base eller et oppslagsverk eller kall det hva du vil som kanskje ligner på Tripadvisor eller denne oppdragsreferansegreia til Finn.no. Utfordringen ligger i om det er noen som tør å legge inn en negativ opplevelse av frykt for å bli oppfattet som sutrete, nesten på den samme måten som enkelte bransjekollegaer vil oppfatte oss som en gjeng med en annen agenda som ligner på de som ønsker debatt for egen vinning. Det er sikkert noen som har begynt å gløtte litt på denne diskusjonen og som enten skjelver i buksene eller tenker sitt om hvilke duster vi er som setter i gang noe sånt.
Jeg velger det siste …

Det er ikke lett å finne ut hvem som bestemmer hva som er bra og hva som er dårlig, hva som er riktig eller galt og hva som i det hele tatt er poenget hvis resultatet blir som ønsket.
En banan er fortsatt en banan.
Jeg velger som regel de gule, de som er sånn passe myke og som gir meg det nødvendige tilskuddet.
Jeg har for øvrig fått mye skryt for banankaken min, en oppskrift som har smakt seg fram og hvor hemmeligheten ligger i å plukke de bananene som har blitt enda mykere enn de som jeg vanligvis kjøper når jeg bare skal spise dem som energitilskudd og fysedemper, de som er i ferd med å bli brune, de som er ekstra saftige og klissete.
Mmmm.


Denne teksten hadde før øvrig ikke vært mulig uten innspill fra Erik, Edgar, Eirin og Carl Eric.
Jo, en ting til – jeg legger ut oppskriften på banankaken min, så slipper jeg alle henvendelsene i etterkant.

100 g smør
150 g sukker
2 egg
4 bananer, gjerne de som er i ferd med å bli brune
225 g hvetemel
2 ts bakepulver
0,5 l melk

Mos bananene og bland alt sammen i en stor bolle.
Hell røra i en kakeform.
Stekes midt i ovnen på 180 grader i ca 1 time
– kommer an på ovnen din, sjekk litt før siden kaka er best når den er litt seig …

Driter i etikken

Jeg treffer ganske mange jyplinger i næringslivet, disse som enkelte kaller ledertalenter og som andre kaller klyser.
Kjært barn har jo mange navn …
Jeg har lagt merke til at det er ganske mange av disse nye «ledertalentene» som ikke har noe synlig verdifokus, det er som om dette er noe som ikke betyr noe for dem, og nå har det faktisk kommet en rapport som bekrefter at norske studenter ikke vurderer etiske standarder som en viktig lederegenskap.
Så det, så …
De som følger med på disse sidene vet at jeg er ganske lunken til forskning, jeg innrømmer at jeg ikke har studert rapporten godt nok til å kjenne grunnlagsmaterialet, men i dette tilfellet er jeg faktisk ikke overrasket selv om jeg er av den oppfatning at forskning og statistikk som regel gir svar som forventet.

Rapporten viser at disse studentene befinner seg omtrent på samme etiske nivå som studenter i Russland, og dere som har sett hvordan nyrike russere oppfører seg kan sikkert være enig i at dette ikke er bra.
Meg og mitt og så videre …

Det finnes noen som sier at målet helliger middelet.
Det er et dårlig signal at det fortsatt finnes noen som forherliger dette …

Rapporten kan for øvrig lastes ned her