foredrag

H2H

Jeg har en fyr i nettverket mitt som postet en undersøkelse som viser at 88% av utøvende beslutningstakere ønsker en samtale og ikke en eller annen presentasjon med fancy virkemidler.
Jeg har nevnt det i en rekke innlegg, men nevner det gjerne igjen:
Det handler om å vite hva man snakker om.
Det handler om historiefortelling.
Det spiller ingen rolle om det er et salgsmøte eller et jobbintervju eller noe annet.
Det går ut på det samme.
Se på det som et foredrag.
Jeg har alltid sagt at man skal være forsiktig med bruk av virkemidler fordi det har en tendens til å stjele fokus. Du må gjerne ha med deg noe, enten det er i foredrag, salgsmøte eller jobbintervju, men fortell innledningsvis at du har med deg et materiell som du legger igjen når dere er ferdig.
Da kan du samtidig fortelle at de som skal høre på slipper å notere noe.
Da er du smart.
Da har du kontakt.

Jeg har truffet en del mennesker som er så redd for å ikke fremstå som smarte nok at de må ha med seg papirene sine i et jobbintervju, som om de er usikre på sin egen kompetanse og klamrer seg til papirene sine og håper de snakker for seg selv.
Det gjør de ikke.
Det er mulig det er en stor hemmelighet.
Det er derfor jeg sier det.
Det blir det samme i salgsmøter hvor jeg har truffet mennesker som sitter og peker på brosjyrene sine med fine fotografier fra amerikanske bildebaser, det er da jeg pleier å strekke meg over bordet og legge materialet til side.
– «Sånn», sier jeg.
– «Nå kan du snakke til meg … fortell meg hvorfor jeg skal handle av deg».
Det er da det blir moro.
Det er kanskje feil å bruke begrepet «moro» siden det kan gi indikasjoner på at jeg er en fyr som morer meg på andres bekostning, men faen heller …
Det dreier seg om relasjonsbygging, det er du og jeg som skal gjøre noe sammen og da blåser jeg i bilder og historier som ikke handler om oss.
Noen skjønner ikke dette.
De om det.
Det meste av min egen virksomhet er resultat av nettopp dette, det er noe som er fra meg til deg og da spiller det ingen rolle om visittkortene våre har en logo son er rød eller gul, for å si det sånn. Noen skjønner ikke en gang hvem som er beslutningstakere, og da er jeg nesten fristet til å referer til denne hviskeleken hvor mange mennesker står på rekke og rad og skal prøve å si det samme som de hører.
Det blir som regel bare tull og tøys.

Det handler om innhold.
Det som på nynorsk kalles «Content Management».
Jeg kaller det historie.
Du skal kjenne din egen historie og ikke minst historien til den som du skal møte. Da skal du ikke bruke opp tiden med å stille spørsmål om ting som du kan finne ut på forhånd, men du skal trekke ut essensen fra deres historie, vite hva som er behovet eller utfordringen og sparkle dette «hullet» med din egen historie.

Det er selvfølgelig viktig å få presentert det som man ønsker å presentere, men forskjellen på en foredragsholder og en god foredragsholder er de som klarer å gi publikum opplevelsen av å få det som de forventer og gjerne litt ekstra. Bare sånn for orden skyld, så minner jeg om at du kan bytte ut begrepet «foredragsholder» med selger eller jobbsøker.
Eller noe annet.
Jeg er sikker på at du har vært på foredrag hvor den som snakker er mer opptatt av å kjøre gjennom x antall sider i presentasjonsmateriellet sitt og mumle mumle mumle og bli fort ferdig i stedet for å forstå seg på viktigheten av hva som faktisk når fram til publikum.
Det handler om å gi gode opplevelser.
Det handler om å by på seg selv.

Jeg finner det faktisk ganske lett å trekke paralleller mellom et foredrag og et salgsmøte eller jobbintervju, og når jeg arrangerer kurs i intervjutrening så poengterer jeg viktigheten av å være kjent med sin egen historie slik at man klarer å formidle denne på en solid og overbevisende måte. Det er mange som forbereder et manus eller stiller med hjelpemidler, og det har faktisk en tendens til å bli helt feil.
Det er lett å miste publikum.
Det beste er at du bruker deg selv for alt du er verdt og det betyr egne ord og ingen overdrivelser med fakter eller overdreven gestikulering selv om du godt kan kline til med litt «snert» og «gags».
Kjør standup.
Det finnes noen som har en oppfatning at det kan virke inkluderende å spørre publikym eller på noen annen måte gi fra seg initiativet som de allerede har.
Det er dumt.
Det er umulig å vite hva som vil dukke opp som respons og da kan det være at du mister balansen.

Grunnregelen for et godt foredrag kan sammenfattes med tre punkter:
– Si hva du skal si
– Si det
– Si hva du har sagt

Jeg nevner et sted litt lenger opp at det ikke er pent å more seg på andres bekostning, men senest i forrige uke valgte jeg en vri som jeg er sikker på at det finnes en del mennesker som opplever som litt på kanten og på grensen til stygt.
Hun kom ti minutter for sent.
Hun hadde riktignok sendt sms, men dog.
Noe av det første hun sa når hun slang nettbrettet på bordet var at hun ikke var så godt forberedt, dette møtet kom litt brått på og hun var ikke så veldig sikker på hvorfor hun i det hele tatt var her siden hun ikke hadde fått vite så mye på forhånd og Terje var syk og ja ja, nå er vi her, skal vi se om jeg får liv i denne …
Noen vil kanskje oppleve det som litt på kanten og på grensen til stygt at jeg faktisk var så hyggelig at hun fikk lov til å holde på i tredve minutter.
Noen vil kanskje mene at jeg burde kastet henne ut med en gang.
Det handler om kommunikasjon.
Det er det mange som ikke forstår, men de forstår kanskje noen andre ting.

Hans Geelmuyden:
– «Den som behersker arena, rolle og historie styrer kommunikasjonen …»

Husk at tilfeldigheter og detaljer kan være avgjørende.
Husk at du kan bruke alt som kan dukke opp, litt sånn som Askeladden.
Du skal skape en «greie» mellom deg selv og publikum, og selv om det er umulig å beskrive hva denne greia er så er det din jobb å finne ut av det. Det pleier som regel å være snakk om en eller annen form for improvisasjon, noe som du kan snappe opp og som er aktuelt her og nå og som du skjønner vil funke bra som en aperitif.
By på deg selv.
By på fine bilder.
Da tenker jeg ikke på lysbildene som du eventuelt har bak deg, men i budskapet som du formidler.
Sist men ikke minst, pass på tiden.

Jeg traff en dame foran et foredrag en gang som spurte om teknikker og verktøy og metoder og sånne ting, jeg kjente henne ikke men hadde sett på LinkedIn-profilen hennes at hun var sertifisert i hue og rævva.
– «Jeg praktiserer H2H», smilte jeg.
– «Ehh, er det bygget på … tror ikke jeg har hørt om den …»
– «Human to human», smilte jeg.


Klikk på bildet over, så kommer du til en interessant side med masse spennende tips.
Et annet tips kan være å se på alt dette som en dans, enten det er et foredrag, salgsmøte eller jobbintervju.
Hvis det er du som byr opp, så bør du helst være kjent med rytmene …

Skal du holde foredrag?

Dagens tekst er inspirert av en tidligere kollega, Edgar Valdmanis, som presenterer noen gode tips på sine egne sider om dette med å snakke i forsamlinger. Det florerer med lignende tekster rundt omkring, noen bra og noen som er mindre bra, men jeg fikk likevel lyst til å tilføre noen ord om dette med å stå foran et publikum som venter på at du skal si et eller annet som de har lyst til å høre på, noen har til og med betalt penger for å være der og da er det best at man leverer.

Det er selvfølgelig viktig å få presentert det som man ønsker å presentere, men forskjellen på en foredragsholder og en god foredragsholder er de som klarer å gi publikum opplevelsen av å få det som de forventer og gjerne litt ekstra. Jeg har vært på noen foredrag hvor det virker som om den som snakker er mer opptatt av å kjøre gjennom x antall sider i presentasjonsmateriellet sitt og mumle mumle mumle og bli fort ferdig i stedet for å forstå seg på viktigheten av hva som faktisk når fram til publikum.
Det handler om å gi gode opplevelser.
Det handler om å by på seg selv.

Jeg finner det lett å trekke paralleller mellom et foredrag og et jobbintervju, og når jeg arrangerer kurs i intervjutrening så poengterer jeg viktigheten av å være kjent med sin egen historie slik at man klarer å formidle denne på en solid og overbevisende måte. Det er mange som forbereder et manus eller stiller med hjelpemidler, og i jobbsøkerprosessen kan du forestille deg stillingsannonsen, din egen søknad og CV som viktige grunnlag for historien du skal fortelle. Husk at det er en grunn til at du har kommet på intervju, og det er rett og slett at de på den andre siden av bordet er interessert i deg og ønsker å få vite mer om deg enn hva du har informert om i din søknad og CV.
Her kommer «foredragsholderen» inn i bildet.
Du skal ikke repetere noe av det de allerede vet.
Du skal bekrefte.
Du skal fortelle din egen historie som beskriver din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon, det vil med andre ord si at det er en historie som du bør være rimelig trygg på.
Kjør din greie.
Husk at det kan dukke opp momenter som kan «sette deg litt ut» eller få deg til å vurdere et sporskifte, men forsøk å holde deg fast i det som du opprinnelig hadde tenkt å si, hold deg fokusert og kjør din greie.

Grunnregelen for et godt foredrag kan sammenfattes med tre punkter:
– Si hva du skal si
– Si det
– Si hva du har sagt

Jeg oppfordrer til å være forsiktig med bruk av virkemidler, det beste er at du bruker deg selv for alt du er verdt og det betyr egne ord og ingen overdrivelser med fakter eller overdreven gestikulering selv om du godt kan kline til med litt «snert» og «gags».
Kjør standup.
Vær forsiktig med å spørre publikum eller på noen annen måte gi fra deg det initiativet som du allerede har, for du kan ikke vite hva som vil dukke opp som respons og da kan det være at du mister balansen.
Det er fint å få en god start, men jeg har sett en del dårlige innledninger hvor en gjenganger er de som står der og tvinner hender og serverer en eller annen fluktkommentar i stedet for å erkjenne at «dette er her og nå».
– «Dette kom litt brått på meg …»
– «Jeg har egentlig ikke planlagt dette så nøye …»
– «Jeg bare begynner jeg, og så ser vi hvordan det går …»

Jeg har også fått med meg disse som i siste sekund, eller i hver fall de siste timene, sender ut «advarsler» på facebook og andre arenaer om hva som skal skje eller hva de tror skal skje og forventer tomler opp og smilefjes og aller helst en skulder å gråte på.
– «Hjelp … jeg skal holde foredrag …»
Jeg lurer på hva de egentlig forventer med å servere noe sånt …
Jeg lurer vel egentlig ikke på det, men når man gir inntrykk av å være så usikker som jeg ser enkelte er, så er det nesten bedre at man lar det være og takker nei til denne rollen av respekt for de som kommer for å høre på.
– «Nei takk, dette er nok ikke noe for meg … men jeg kan godt gjøre noe annet».
Jeg har truffet en del flinke mennesker som blir tvunget inn i en foredragsrolle, og det er nå en gang sånn at det ikke er alle som egner seg til å snakke i forsamlinger.
Sånn er det bare.

Dersom du bruker presentasjonsmateriell, så er det en forutsetning at du er kjent med dem slik at du ikke blir stående å snakke «til» presentasjonen din i stedet for til publikum.
Det er heller ikke så veldig nødvendig å bruke lysark til å presentere seg selv.
Det flytter fokus.
Personlig så blåser jeg i hvem som snakker, bare vedkommende kan snakke og kan snakke bra for det er innholdet i presentasjonen jeg har kommet for å høre på og ikke et menneske som liker å stå på en scene for å digge seg sjøl. På den annen side, så er jeg heller ikke så begeistret for alle disse idrettsmenneskene eller sånne som har gjort det til en levevei å gå opp et fjell og komme ned for å fortelle om det. Jeg syns sånne opplegg er ganske kjedelig og tror at de fleste har bedre historier i sin egen nærhet – bedre historefortellere, også …
Det er også et spørsmål om å vite hvem man skal snakke til for å tilpasse seg omstendigheter og rammer, men samtidig skal man tenke over hvor langt man er villig til å strekke egen identitet i forhold til akkurat dette. Jeg husker at jeg dro inn en fyr som skulle snakke for en gjeng som levde på skyggesiden og jeg bestemte meg for å snu han i døra når han dukket opp i rosa skjorte og solbriller som hårbøyle, han er egentlig en bra mann, men akkurat der og da så hadde sånne detaljer blitt helt feil. Han ble «ti minutter forsinket» og tok seg inn med å snakke litt raskere med lånt hettegenser fra en fyr som jobbet i kantina …

Hans Geelmuyden:
– «Den som behersker arena, rolle og historie styrer kommunikasjonen …»

Tilfeldigheter og detaljer kan være avgjørende.
På godt og vondt.
Det er lurt å skape en «greie» mellom deg selv og publikum.
Det er umulig å beskrive hva denne «greia» er, men det må du finne ut av. Det er som regel snakk om en eller annen form for improvisasjon, snappe opp noe som er aktuelt her og nå og som du skjønner vil funke bra som en aperitif.

By på deg selv.
By på fine bilder, jeg tenker ikke på lysbildene som du eventuelt har bak deg men i budskapet som du formidler.
Sist men ikke minst, pass på tiden.

Foredrag og forventninger

Litt skryt i dag.
Selvskryt …
Det er jo min blogg så jeg kan skrive hva jeg vil.
Dagens tekst handler om foredrag.
Det morsomme med å holde foredrag er ikke nødvendigvis følelsen av å få sagt det man ønsker å si, men at publikum sitter igjen med en følelse av å få hva de forventer og kanskje litt ekstra. Jeg har vært på noen foredrag hvor den som snakker er mer opptatt av å kjøre gjennom x antall slides og mumle mumle mumle og bli fort ferdig er viktigere enn hva som faktisk kommer fram til publikum.
Det handler om opplevelser.
Det handler om å by på seg selv.
Det blir nesten som på samme måte som når du kjøper en billett til et eller annet hvor du faktisk har en eller annen formening eller forventning om et utfall. Billetten kan godt være T-banebillett mellom Bøler og Stortinget hvor du forventer å komme trygt fram og innen rimelig tid.
Sitteplass er bonus.
Kinobillett og teater dekkes av en eller annen forhåndsdefinert visshet.
Mer eller mindre.
Billett til en fotballkamp er noe helt annet. Det er faktisk klin umulig å vite hva man får selv om man drister seg til å legge fram en eller annen forventning. Dette er en metafor som jeg bruker ofte i rollen som karriereveileder og senest i mine foredrag i forbindelse med landslagets to siste kamper.
Slående lik jobbsøkerprosessen.
I hvert fall i min verden hvor billetten er en god søknad og CV.
Det er umulig å vite hva som skjer i neste trinn og hvordan spillet sitter i ditt møte med de på den andre siden av banen. Ord og setninger som høres fine ut på treningsfeltet blir vanskelig å fremføre på bortebane. Historien som du kjenner så godt kommer ikke til sin rett i denne merkelige settingen som overraskende mange mennesker sliter med å befinne seg i. Jeg har ikke svar på hvorfor det er sånn, men jeg liker å snakke om det.
Spesielt når jeg har fått så god respons.
0-1
1-1
Begge tipsene mine gikk inn i likhet med innholdet i mitt nye foredrag. Nå er det i og for seg ikke så nytt i den forstand, men metaforiske ord og begreper som dekker begge banehalvdelene i to ganger førtifem.
Helt uoppfordret forteller jeg deg at mitt neste tips er 2-0 … i skrivende stund vet jeg ikke hvem som står på motsatt banehalvdel eller når kampen spilles, men tipset kan oppfattes som en «kode» til en del av metaforen min.
Lurer på om du knekker den?

Og dagens karrieretips?
Forberedelse og trening er lurt, men husk at det er ganske mye du ikke kan påvirke – for eksempel hvem du møter på motsatt banehalvdel, publikum og omstendigheter.
Du kan uansett komme ganske langt med å være deg selv og gjøre din greie.
Det som du vet du er god på.
Spillere som går på banen med innstillingen om å legge seg bakpå kan umulig ha det godt med seg selv …

Dagens musikktips er BASEMENT JAXX med «Do Your Thing»