jobbsøkerkurs

Motivasjon?

Jeg har holdt et motivasjonsforedrag i dag, en dustete greie som jeg egentlig ikke liker å gjøre, – jeg hadde glemt hele greia og det sier jo litt om hvor motivert jeg er for å gjøre sånne ting.
Jeg fikk en tekstmelding:
Skal vi ta en kaffe først?
Eller etter?

Jeg ble litt usikker på om det var før eller etter hva, men google kunne fortelle hvem som var avsenderen og da skjønte jeg at det var på tide å komme seg ut.

Det er ikke så veldig mange tiltaksarrangører jeg har respekt for, men dette var en av få som jeg kunne tenke meg å besøke.
– «Så», begynte jeg da jeg sto foran den forventningsfulle klassen.
– «Dere sliter litt med motivasjon?»
Nikk her og der.
En hånd i været.
– «Det stopper opp», forsøkte hun.
– «Jeg kommer i gang og … ja, så klarer jeg ikke fullføre … kommer ikke i mål, liksom?»
– «Du kommer ikke i mål?»
– «Nei».
– «Og hva er målet?»
– «Få en jobb, selvfølgelig …»
Ahh, tenkte jeg.
Selvfølgelig.
Det er jo derfor de sitter her.
De skal lære seg hvordan de skal bli gode jobbsøkere så de kan «få» en jobb. Jeg kom samtidig til å tenke på at det ikke er så lenge siden jeg leste et intervju med arbeidsministeren som ønsket flere tiltaksarrangører for å gi plass til arbeidsledige som trengte å fylle et hull på en CV.
Grøss.
– «Vet dere hva», fortsatte jeg.
– «Jeg har skikkelig problemer med å skjønne at det finnes folk som ikke finner motivasjon til sitt eget mål … vet dere hvorfor?»
Nikk her og der, sånne nikk som bekrefter at de sikkert kan tenke seg svaret men ønsker å høre det fra meg.
Ingen hender denne gangen.
– «Motivasjon er et begrep som har blitt ødelagt av sånne avdanka idrettsfolk som reiser fra firmafest til firmafest for å fortelle hvordan de følte det når de sto på pallen … det er bare piss, med andre ord».

Motivasjon er en greie som best kan defineres som kreftene og viljen som driver vår adferd. Det finnes en del mennesker som tjener pengene sine på å si at motivasjon handler om å gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det. Jeg syns at det meste bare er tull og tøys, og strekker den litt lenger ved å si at det ikke er håp for alle og at det ikke er alle som kan gjøre alt som andre vil at de skal gjøre. Jeg vet at det finnes en del mennesker der ute som syns at det er en påstand som høres ganske rå og brutal ut, men virkeligheten er faktisk ganske rå og brutal.

Det finnes noen som bruker motivasjonsbegrepet i sammenheng med mentale ferdigheter som defineres av selvtillit, viljestyrke, fokus og evne til å mestre stress på ulike arenaer.
Bullshit.
Det skal ikke ende opp som et maskespill hvor du tvinger deg inn i en rolle hvor du må gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det. Det er antageligvis flere grunner til at man har ulike «komfortsoner», og jeg innrømmer at jeg rett og slett er litt lei av sånne som forteller om viktigheten av å komme seg ut av denne. Dette har blitt et merkelig begrep som brukes flittig av salgstrenere og mentale trenere, mentorer og hva dem ikke får seg til å kalle seg, de som tar seg godt betalt for å få folk til å skjønne hvordan man tømmer et fullt vannglass ved å snu det på hodet.

Jeg er sikker på at det finnes flere enn meg som syns det er litt rart at det oppfattes som helt greit at man bør lære seg hvorfor det er viktig å sette ord på følelsene sine og kanskje få en eller annen diagnose, som om det er veldig viktig å forstå alle tankene som surrer rundt i topplokket og som får det til å rumle i tumlern men som egentlig ikke er noe annet enn en flaue fluktkommentarer som skal få alle til å nikke forståelsesfullt når du forteller at du skal gjøre noe som du gruer deg til eller ikke har lyst til. Det finnes til og med noen som tror at dette som handler om å utvide komfortsonen handler om å gjøre de tingene som du alltid har drømt om eller til og med perfeksjonere deg i noe som du har lyst til å bli god på.
Det er feil.
Det handler om å gjøre det motsatte.
Det handler om å utfordre deg selv i forsøk på å bli bedre kjent med dine begrensninger og forutsetninger og til og med komme så langt at du klarer å leve med dem, – det er faktisk mulig å komme langt og til og med litt lenger hvis man er villig til å gjøre seg kjent med baksiden og vite at denne baksiden er en del av deg.
Det handler ikke om å gjøre tåpelige ting for å synliggjøre seg selv.

Jeg rakk å si ganske mye, fokuserte selvfølgelig på de eneste tingene som betyr noe når man befinner seg på utsiden av arbeidslivet, presset inn i en tidsramme på femti minutter før jeg avsluttet med å si at det ikke handler om motivasjon i det hele tatt.
De som skjønner hva jeg mener, er de som jeg oppfatter som seriøse jobbsøkere.

Du får GROOVE ARMADA og RICHIE HAVENS med «Going Back to My Roots»


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Vårens vakreste eventyr

Jeg har nettopp avsluttet en helgesamling for jobbsøkere, et komprimert opplegg som betinger at deltagerne må glemme alt de har lest og hørt om tåpelige tips fra folk som ikke har peiling på hva de driver med. Det kom litt brått på, det skal innrømmes, men når man har vært ute i noen gråværsdager så vet man jo hvordan man skal snu seg rundt. Det begynte med en henvendelse fra en tiltaksarrangør, og så ballet det på seg med et par telefoner og litt fram og tilbake før jeg fikk tilgang til en hytte på Hvaler.
Alt vel.
Manglet bare litt høyere sommertemperatur.
I hvert fall i vannet …

Jeg kjører et kjent opplegg, det er tredje sesongen og forskjellen på denne spontane iverksettelsen begrenset seg til at vi var samlet på et annet sted og at vi begynte på fredag ettermiddag for å gjøre oss ferdig med presentasjon og intro så alt var klart for oppstart på lørdag. Denne gangen hadde jeg med en makker som snakket om noen av tingene som hun brenner for – elektroniske rekrutteringsverktøy og håp om perfect match – og en som hjalp til med mat og drikke og alle disse tingene som skal til for at det skal være hyggelig og morsomt og jobbsøkerkurs skal jo være hyggelig og morsomt. Det er bare så trist at det er så mange som ikke deler den oppfatningen med sine kjipe formaninger og hvor vanskelig det er og hvor mye man skal gjennom og det er ikke måte på. Tenk på noe av dette neste gang du skal gå bort til et fremmed menneske som egentlig ikke er noe annet enn en venn som du ikke har truffet.
Det er ikke vanskelig i det hele tatt.
Det går ut på det samme.

Sentrale stikkord på jobbsøkerkursene mine er bevisstgjøring og refleksjon og selvransakelse og en del av disse tingene som har en tendens til å komme av seg selv når man får litt startgass og finjustering. Åpenhet i forhold til gruppemetodikk med vilje til å by på seg selv og sine historier er viktige elementer for seriøse jobbsøkerkursdeltagere, det nytter ikke å sitte alene og tro og mene at noe er riktig eller galt etter alt for lang tid med likesinnede som underbygger egne tvangstanker og valgte sannheter.

Den første arbeidsdagen handler mest om en slags form for realitetsorientering hvor vi finner svarene på hvordan det kan være smart å beskrive kunnskapen sin og hvordan dette frembringer resultater som gir grunnlag for noen suksesshistorier. Det handler om å vite hva du kan og hvordan du bruker det som du mener at du kan, – alt det andre som du hører og leser om jobbsøkertips er ikke annet enn emballasje. Deretter utformer vi en strategi som rimer med egenskaper og forutsetninger og til og med begrensninger hvor sistnevnte er ganske tøff å innrømme for de fleste i et samfunn som tviholder på myten om at det skal være like muligheter for alle.
– Hva skal du gjøre?
– Hvordan skal du gjøre det?
– Hvem skal du snakke med?
– Hvorfor mener du at det er riktig å snakke med akkurat dem?

Den andre arbeidsdagen har fokus på presentasjon og historiefortelling og hvordan du formidler gode opplevelser til en forhåndsdefinert målgruppe. Du har et budskap og dette skal du fortelle til noen, aller helst til de som har behov for en som deg men også til de som kan sette deg i dialog med noen av de som kan ha behov for en som deg. Vi snakker om rekrutteringskommunikasjon og nettverk og disse tingene som handler om å være trygg på sin egen historie så den formidles med en viss innlevelsesevne.

Jobbsøk handler om deg og ditt og hvordan summen av dette gjør deg unik.
Det handler om hvordan du profilerer din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon.
Det handler om eierskap.
Det handler ikke om hvordan du skal tilpasse deg en fremmed sjablong.

Dere som har kommet med på kursene i juni kan bare glede dere.
Dere får det litt varmere i vannet.
Du som kan tenke deg å være med ved en senere anledning kan sende meg en snutt hvor du forteller hvem du er og hvorfor du mener at du kan ha godt av å være med på dette kurset. Eller kanskje du bare vil tipse en venn, – jeg leste ett eller annet sted at det kan bli en fin sommer og hvis det er tilfelle så kjører vi noen runder i august.

Anbefalte tekster:
Sommerkampus 2016 – definitivt uten mediedekning
Jobbsøkerkurs – Sommerkampus 2015
Det ultimate jobbsøkerkurset

Dagens musikksnutt er ganske «intern» for å si det sånn, – dere som har vært på sommerkampus kjenner den og dere som skal på sommerkampus vil bli bedre kjent med den …


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Jobbsøkerkurs – definitivt uten innblanding fra NAV

Jeg får en del spørsmål fra jobbsøkere som lurer på om kursene mine driftes for NAV.
Svaret er nei.
Noen ganger får jeg oppfølgingsspørsmål om det kan være subsidierbart fra NAV, og da svarer jeg at jeg ikke vet og at jeg heller ikke vet om det er noen som har stilt spørsmålet til NAV, legger til at jeg ikke tror det siden min erfaring med NAV er at de ikke har peiling på hva de driver med og langt mindre vet hva de bruker penger på, de svir av så utrolig mye av skattebetalernes penger at det ikke er umulig at du kan være heldig å treffe på en saksbehandler som ser sitt snitt til å få deg ut av ledighetskøen, spesielt på denne tiden av året hvor fokus på KPI og MAS risikerer en fokusforskyvning mot tørrvarebudsjettet deres og da skjønner selv den mest indoktrinerte akademiaspiren på praksisplass for en sykmeldt vikar at det kan være smart å vise fram noen nye farger på de gamle excel-arkene sine.

Jeg jobber med privatmarkedet.
Jeg jobber med dem som NAV ikke tør å ta i fordi de ikke vet hvordan de skal ta i dem.
Jeg jobber med dem som har en genuin interesse for hvordan de kan bli bedre til å kommunisere med arbeidsmarkedet og ikke de som tvinges til å finne sin plass på en tiltakskarusell som snurres av saksbehandlere som ikke har peiling på hva de gjør eller hvem de jobber for, hvorfor de i det hele tatt går på jobb og hvorfor de ikke skjønner noe av det som de burde skjønne. Jeg jobber ikke med de som møter opp for å få kursbevis eller de som griner for at de ikke får penger som de er opplært til å tro at de har krav på hvis de ikke møter opp, de som hevder at det er smart å skrive på CV’en sin at de går på jobbsøkerkurs og som tror at alt er bedre enn å vise et hull. Men det betyr ikke at jeg ikke har vært der, også – jeg har hatt NAV som kunde i mange år med store prosjekter som initieres gjennom komplekse anbudsrunder hvor jeg har utviklet og dokumentert kursbeskrivelser på hundre sider som ikke er noe annet enn tull og tøys som bare mennesker som er innavlet gjennom det offentlige byråkratiet forstår seg på. Da er det bedre å jobbe med privatmarkedet hvor jeg treffer seriøse jobbsøkere som ikke måles på noe annet enn hvordan de selv måler sin egen interesse av å komme seg tilbake til arbeidslivet i en jobb som de selv kan sitte i førersetet for å finne fram til, uten innblanding fra saksbehandlere i NAV som ikke har peiling på hva de gjør eller hvem de jobber for, hvorfor de i det hele tatt går på jobb og hvorfor de ikke skjønner noe av det som de burde skjønne.

Nå er årets fire første kurs gjennomført, førti flinke folk har funnet veien hjem og nå skjer det ikke så mye mer før til sommeren. Jeg skal sette opp to nye kurs i juni, og så kan jeg informere om at det blir en helgesamling før sommerferien og to like etter. Hvis du mener at noe av dette er kurstilbud som passer for deg, så sender du en melding som forteller hvorfor du mener at du tror det.

Kursene mine beskrives i egen fane på sidene til Karriereverkstedet, og dette er de eneste kursene som jeg gjennomfører. Jeg oppdager fortsatt at det finnes tiltaksarrangører som finner det for godt å benytte profilen min fra gamle CV-baser i tillegg til at jeg klistres til enkelte sidesprang.

Anbefalte tekster:
Jobbsøkerkurset
Sommerkampus 2016 – definitivt uten mediedekning


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Komprimering av jobbsøkerkurs

Komprimere, trykke sammen, presse sammen (Store norske leksikon)
Komprimere, gjøre mindre, fortette (Norsk ordbok)

Du kjenner sikkert begrepet i forbindelse med lagring og flytting av data, og selv benytter jeg komprimering i forbindelse med jobbsøkerkurs hvor kunsten er å presentere det eneste som virkelig betyr noe, det som handler om innhold og som bekrefter at emballasje ikke betyr en dritt, – noe som er vanskelig å skjønne for de som tjener pengene sine på resirkulering.

Definisjonen på jobbsøkerkurs har jo en tendens til å handle om de som skvises gjennom pedagogiske opplegg på isolat hvor de holdes innesperret i flere uker mellom ni og fire, tradisjonelle greier med innhold som begrenser seg til messing fra gamle tekster med fokus på antikverte søknadsdokumenter fra spinninginstruktører og husmødre med brevkurs i coaching som er mest opptatt av tidstyveri for å kunne fakturere så mange timer som mulig.

Det begynner å bli noen år siden jeg bestemte meg for å påvirke til endring av jobbsøkerkursopplevelsen, kanskje mest på bakgrunn av alle innspillene fra flinke folk som misbrukes av de som spiller på andres tvangstanker og valgte sannheter om hva som er riktig eller galt, de som ikke tør å være seg selv av falsk frykt for at de ikke passer inn i noe som de ikke vet hva er og påvirkes til å konsumere industrialisert indoktrinering.

Jeg fikk en spennende invitasjon for ikke så lenge siden fra en som viste til hvordan jeg har klart å komprimere jobbsøkerkursene mine, det som toppet seg i fjor sommer med sommerkampus som senere ble etterfulgt av et konsept med lignende innhold basert på kveldssamlinger.
– «Kan du skvise kursinnholdet inn i et foredrag?»
Det var sånn hun sa det.
Som et spørsmål som egentlig lød som et forslag.
– «Jo», svarte jeg kort.
– «Alt er mulig for de som vet hva de driver med».
Nå har jeg snakket på ulike karrieremesser i Paris, Berlin og Praha hvor jeg gjerne skulle flettet inn noen ord som ligner på «Look to Norway» eller noe i den dur, men det ville nok vært en overdrivelse.
Man blir jo ikke profet i eget land.
Jeg kommer imidlertid til å avslutte året med noe som jeg velger å kalle for et motivasjonsforedrag hvor vi har samlet hundre jobbsøkere, – et antall i sammenheng med påfølgende oppfølgingstatistikk og deltagermasse som gjenspeiler samfunnsbefolkningen men som førte til litt for mye kål og styr med organisering som fikk oss til å ende opp med å dra inn de hundre første som vi kom over.
Det er jo nok å ta av, for å si det sånn.
Dessuten så har vi med oss en journalist som oppfattes som en enda større motstander av denne industrialiserte indoktrineringen enn meg selv, så da blir det nok en god oppfølgingstekst uansett.
Forskning og statistikk ender jo som regel ikke opp som noe annet enn manipulert matematikk.

Jo, en ting til – jeg har fått pris for andre året på rad som «Årets samarbeidspartner» med egen nøkkel, nesten som en sånn greie hvor man ser en eller annen nisse som har gjort ett eller annet som medfører heder og ære og pressedekning med eldre menn med mørke blikk og enda mørkere dresser og matchende superbabes med korte smil og enda kortere skjørt.
Midt i mellom står jeg.
Damer i korte skjørt har jeg ganske god kontroll på, mens menn i mørke dresser går i emballasjekategorien. Litt usikker på nøkkelen, – det er liksom ikke en sånn nøkkel som man henger på nøkkelknippet og dessuten så er jeg ikke typen som trenger staffasje for å briefe med kunnskapen min.
Det var vel det, egentlig.
Legger inn en hilsen til mine venner i Paris, så er vi der for denne gangen.

Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.