jobbsøkerkurs

Komprimering av jobbsøkerkurs

Komprimere, trykke sammen, presse sammen (Store norske leksikon)
Komprimere, gjøre mindre, fortette (Norsk ordbok)

Du kjenner sikkert begrepet i forbindelse med lagring og flytting av data, og selv benytter jeg komprimering i forbindelse med jobbsøkerkurs hvor kunsten er å presentere det eneste som virkelig betyr noe, det som handler om innhold og som bekrefter at emballasje ikke betyr en dritt, – noe som er vanskelig å skjønne for de som tjener pengene sine på resirkulering.

Definisjonen på jobbsøkerkurs har jo en tendens til å handle om de som skvises gjennom pedagogiske opplegg på isolat hvor de holdes innesperret i flere uker mellom ni og fire, tradisjonelle greier med innhold som begrenser seg til messing fra gamle tekster med fokus på antikverte søknadsdokumenter fra spinninginstruktører og husmødre med brevkurs i coaching som er mest opptatt av tidstyveri for å kunne fakturere så mange timer som mulig.

Det begynner å bli noen år siden jeg bestemte meg for å påvirke til endring av jobbsøkerkursopplevelsen, kanskje mest på bakgrunn av alle innspillene fra flinke folk som misbrukes av de som spiller på andres tvangstanker og valgte sannheter om hva som er riktig eller galt, de som ikke tør å være seg selv av falsk frykt for at de ikke passer inn i noe som de ikke vet hva er og påvirkes til å konsumere industrialisert indoktrinering.

Jeg fikk en spennende invitasjon for ikke så lenge siden fra en som viste til hvordan jeg har klart å komprimere jobbsøkerkursene mine, det som toppet seg i fjor sommer med sommerkampus som senere ble etterfulgt av et konsept med lignende innhold basert på kveldssamlinger.
– «Kan du skvise kursinnholdet inn i et foredrag?»
Det var sånn hun sa det.
Som et spørsmål som egentlig lød som et forslag.
– «Jo», svarte jeg kort.
– «Alt er mulig for de som vet hva de driver med».
Nå har jeg snakket på ulike karrieremesser i Paris, Berlin og Praha hvor jeg gjerne skulle flettet inn noen ord som ligner på «Look to Norway» eller noe i den dur, men det ville nok vært en overdrivelse.
Man blir jo ikke profet i eget land.
Jeg kommer imidlertid til å avslutte året med noe som jeg velger å kalle for et motivasjonsforedrag hvor vi har samlet hundre jobbsøkere, – et antall i sammenheng med påfølgende oppfølgingstatistikk og deltagermasse som gjenspeiler samfunnsbefolkningen men som førte til litt for mye kål og styr med organisering som fikk oss til å ende opp med å dra inn de hundre første som vi kom over.
Det er jo nok å ta av, for å si det sånn.
Dessuten så har vi med oss en journalist som oppfattes som en enda større motstander av denne industrialiserte indoktrineringen enn meg selv, så da blir det nok en god oppfølgingstekst uansett.
Forskning og statistikk ender jo som regel ikke opp som noe annet enn manipulert matematikk.

Jo, en ting til – jeg har fått pris for andre året på rad som «Årets samarbeidspartner» med egen nøkkel, nesten som en sånn greie hvor man ser en eller annen nisse som har gjort ett eller annet som medfører heder og ære og pressedekning med eldre menn med mørke blikk og enda mørkere dresser og matchende superbabes med korte smil og enda kortere skjørt.
Midt i mellom står jeg.
Damer i korte skjørt har jeg ganske god kontroll på, mens menn i mørke dresser går i emballasjekategorien. Litt usikker på nøkkelen, – det er liksom ikke en sånn nøkkel som man henger på nøkkelknippet og dessuten så er jeg ikke typen som trenger staffasje for å briefe med kunnskapen min.
Det var vel det, egentlig.
Legger inn en hilsen til mine venner i Paris, så er vi der for denne gangen.

Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Sommerens vinnere på arbeidsmarkedet?

Jeg har hatt besøk av en journalist som skal lage en greie i forbindelse med sommerens jobbsøkerkampus, en dame som hang i hælene mine på brygga i Drøbak men som ikke fikk ble med videre av respekt for deltagerne.
Nå er sommeren for lengst lagt bak oss.
Nå er det like før vinteren banker på døra.
Nå foreligger også resultatene, og dette er tall som underbygger min intensjon om å vinkle teksten hennes inn på dette konkrete området hvor jeg trives som best og det er når jeg får anledning til å treffe flinke folk som signaliserer at de vil jobbe med noe annet, de som har kommet til dette punktet hvor de skjønner at de kan mye mer enn de tror og gjerne litt til og som forstår at de kan brukes til andre ting enn der hvor de befinner seg i jobbsituasjonen sin. Ikke nødvendigvis fordi at de er lei og heller ikke på grunn av omstendigheter som omstrukturering eller nedbemanning eller de tingene der, men basert på et ønske om at de rett og slett har lyst til å gjøre noe annet. Jeg nevner vel også i en tidligere tekst at jeg finner glede av å presentere en «outsider» til et rekrutteringsprosjekt, de som oppfattes som spennende i et kjedelig kandidatmarked og som stiller med noe som kanskje kan oppfattes som litt på siden av innholdsbetegnelsen.

Men så, – det er samtidig da det er ekstra kjipt å treffe på sånne som ikke forstår seg på dette eller som ikke vil forstå seg på dette.
De som tror at jobbsøkere er så desperate at de tar hva som helst.
De som skjuler sin manglende kunnskap om mennesker bak systemer og verktøy.
De som tror at de kan bortforklare sin egen dumhet med å definere kandidater som overkvalifisert.
Jeg serverte en ørliten tilleggstirade, og så er det bare å håpe at språkvaskerne og internsensuren hennes ikke klipper det bort …

Denne helgen arrangerte jeg en greie for de flinke folkene som var med på sommerens jobbsøkerkampus, de som ble gjennomført som helgesamlinger på en øy i Oslofjorden.
Denne gangen fikk for øvrig journalisten bli med.
Denne teksten handler om de som var der, men jeg fikk likevel lyst til å nevne at det kun var fire av tretti som ikke hadde anledning til å stille. Hvis jeg sier 13% så høres det ikke like kult ut, men to har fått jobb i utlandet og en var på helgesamling med arbeidsgiveren sin og den siste skulle noe annet som jeg ikke husker hva var. Alle deltagerne fra sommerens jobbsøkerkampus er i ny jobb, og det som er interessant med akkurat denne gjengen er at 21 av 30 (70%) har fått jobb i et annet fagfelt enn det som de kommer fra, flinke folk som forstår poenget med å finne overføringsverdien fra egen erfaring og som kan skvise to fluer i den samme smekken ved å flytte inn til noe som ligger litt nærmere hjertet deres.

Jeg vet om noen som stiller spørsmålet om hvorfor det tar så lang tid å foreta gode karrierevalg, men det er da jeg sier at det ikke handler om det i det hele tatt.
Det handler om verdier og verdivalg og vissheten om at dette er noe som endres over tid.
Gode valg da er ikke nødvendigvis gode valg nå.
Og omvendt.
Det handler om identitet og egnethet, to faktorer som kanskje er de viktigste utvelgelseskriteriene i mine egne rekrutteringsprosjekter og fasitsvaret mitt på hvorfor jeg ikke kan vise til feilansettelser.
Nå skal det også sies at det finnes noen som mener at tallene mine blir påvirket over at jeg selv har ansatt seks av dem – det vil si 20% – noen som påstår at resultatene blir feil når det er jeg selv som har dirigert kursdeltagere inn i mine egne rekrutteringsprosjekter.
Er det mulig?
Noen ganger får jeg lyst til å legge inn en tilleggskommentar på mitt bekreftende svar om at dette er noe som kommer fra sånne som fortsatt tror at rekruttering handler om å sortere søknadsbunker etter nisser og troll på en CV og matchende søkeord fra databaser, men dog.

Nå er det ikke sånn at jeg gir jobbgaranti på kursene mine selv om sannsynligheten for at jeg skal gjøre det lille ekstra er litt større hvis jeg liker trynet ditt. Det er jo når man sitter i omgivelser som dette at man blir virkelig kjent, man får høre hele historien og til og med noen av disse tingene som man ikke kan snakke om når man presses inn i en sjablong på sterile møterom med begrenset tid og gjerne etterfulgt av det som jeg kaller alibireferanser. Nå er det jo dessverre sånn at man ikke kan reise på tur med alle kandidatene som man trekker inn i en rekrutteringsprosess, men poenget er at det finnes litt for mange som nøyer seg med å sjekke emballasjen og ikke innholdet. Tenk på det neste gang du hører rekrutteringsmennesker som snakker om prosesser og rutiner og sertifiseringer og kvalitetssikrede verktøy.
Vet du hva jeg kaller det?
Falsk trygghet.

Når jeg bruker en betegnelse som «sommerens vinnere» så er det ikke bare fordi dette handler om mennesker som har fått seg jobb, men mennesker som har blitt bedre kjent med seg selv og sitt og som skjønner hvor de er når de har kontakt med seg selv. Jeg poengterer samtidig at det ikke er sånn at man «får» en jobb og gjør oppmerksom på at jeg beveger meg inn i et flisespikkerstadium som akademiaspirer og sånne som er så høyt utvannet ikke forstår seg på med sine vrangforestillinger om hva det egentlig vil si å være kvalifisert.

Vær klar over at det finnes noen som tror at det er mulig å påvirke andre for å fremtvinge verdivalg.
Vær klar over at dette er folk som du bør holde deg unna.
Historien har mange referanser til akkurat det.
Kanskje også din egen.

Anbefalte tekster:
Sommerkampus 2015
Tanker og historier rundt leirbålet

Hvis jeg ikke finner meg en ny stilling hvor min egen erfaring gir overføringsverdi, så skal du ikke se bort i fra at det kan dukke opp noe lignende til neste år.
Du får LOVE & MONEY med «Halleluiah Man»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Siste runde

Påmelding til årets siste jobbsøkerkurs er i gang.
Vi snakker november.
Husk at jeg begrenser antall kursdeltagere til ti personer, mest av respekt for deltagerne og mine forventninger til deres delaktighet, men det er fortsatt noen ledige plasser til deg som ønsker litt schwung på jobbsøkerprosessene dine.

Dette er kurset for deg som ikke finner veien gjennom jobbsøkerjungelen og som mangler de siste bitene, du som trenger litt startgass og finjustering fra noen som vet hva som skjer gjennom hele jobbsøkerprosessen, mekanismene og tilfeldighetene og omstendighetene og hele pakka.

Dette er et jobbsøkerkurs som ikke handler om hvordan du skal lage en søknadstekst på en side og CV på to, uten hull, men vi retter fokus på de tingene som får betydning for jobbsøkerprosessen din.
Deg og ditt.

Dette er et jobbsøkerkurs som funker, mest fordi det ikke handler om akademisk pjatt fra sånne som ikke kjenner mekanismene i det virkelige arbeidslivet eller dynamikk i kollegiale relasjoner og som tror at det er mulig å lage formler og maler for hvordan man kan «vinne» intervjuet og «konkurransen» om drømmejobben, masse fjas som ikke gjør annet enn å skape fuzz for seriøse jobbsøkere.
Men du, tenker du kanskje.
Hvordan er det mulig å komprimere kursene på denne måten?
Jeg har jo allerede deltatt på jobbsøkerkurs som går over mange uker fra ni til fire?
Jo, svarer jeg da.
Husk at disse kursene stort sett dreier seg om «pedagogiske opplegg» med innhold som begrenser seg til messing fra gamle tekster gjennom x antall uker på isolat med fokus på antikverte søknadsdokumenter fra mennesker som ikke har peiling på rekrutteringskommunikasjon og som ikke en gang er på LinkedIn, det blir som tidstyveri hvor deltagerne blir sittende å gjøre en del av de tingene som de faktisk kan gjøre hjemme på egenhånd.
Sånn er det med den saken.
Alt er mulig for mennesker som vet hva de driver med.

Klikk på de blå puslespillbrikkene for informasjon og send meg noen ord hvor du beskriver deg selv og hva du mener at du kan og hvorfor du ønsker plass på dette kurset – epost morten@karriereverkstedet.no

Jeg minner samtidig om LinkedIn-kurset som handler om hvordan du kan gjøre deg litt synligere som seriøs jobbsøker, – tror jeg har noen ledige plasser her, også …
Jo, og så var det dette med at du nå kan få Jobbsøkerboken i spesialutgave i en begrenset periode, bruk rabattkode OCTOBER15 og få den fraktfritt i posten.

Dette er siste runde, – lysene blinker som tegn på at du må komme deg ut av det mørke hjørnet ditt, der hvor du tror det er fritt siden ingen ser deg og du kan være alene med dine søk etter trøst …

Du får MARIUS MULLER med noe av det sterkeste som noen gang er produsert i norsk musikk, – legg spesielt merke til intervjuet i midten av sendingen.
Kunne ikke sagt det bedre selv, Marius …


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Jobbsøkerkursjungelen

Nå har jeg kommet i gang med mine nye jobbsøkerkurs, og innrømmer at jeg ser det paradoksale ved opplevelsen av å innse hvor mange av mine nye deltagere som har deltatt på opplegg i regi av NAV hos ulike tiltaksarrangører. Noen av dem ramser opp det ene kurset etter det andre på en CV som følger formaningene til en eller annen mal fra veiledere som umulig kan være oppdatert på mekanismene i det virkelige arbeidslivet.
Et begrep som «paradoksalt» blir kanskje feil.
Det er kanskje riktigere å kalle det «trist» …

Jeg drifter kurs med maks deltagerantall på ti personer, – mest av respekt for deltagerne og forventningene om deres delaktighet og sånn sett kan det kanskje være litt urettferdig å trekke paralleller til aktører som lar seg tvinge til å flatpakke klasserommene med fullt belegg for at NAV kan gni seg i hendene når de kan endre fargene på statusrapportene sine. Men dog, – dagens oppstart kunne vise til åtte flinke folk som beskrev sin oppgitthet over innhold, formidlingsevne og innlysende kunnskap om arbeidsmarkedet fra aktører som tross alt monopoliserer hverdagen til en voksende del av befolkningen. Kan du tenke deg, flinke folk som betaler kursplass fra egen lomme for å rette feilene fra i går fra sånne som fortsatt sverger til utforming av antikverte søknadsdokumenter og liksomleker med intervjutrening med fokus på antrekk og håndtrykk.
Jeg gremmes.

Det som nesten er like ille – nesten – er LinkedIn-kursene mine hvor jeg treffer jobbsøkere som refererer til veiledere som ikke en gang kjenner til det beste verktøyet som fungerer i det store bildet for hvordan man kan profilere seg i jobbsøkerjungelen.
Det er så drita dårlig at jeg ikke finner ord.
Jeg hadde for øvrig en kursdeltager som var i ferd med å ta en master i karriereveiledning, – skal dette også bli et fag som ødelegges av patetisk puggekompetanse?

På vei hjem fra dagens økt traff jeg en dame som har deltatt på et av mine tidligere jobbsøkerkurs og som for lengst har blitt varm i trøya i sin nye jobb, hun nevnte at andres fornedrelse bør være god butikk for meg.
– «Nei», nølte jeg.
– «Nei?»
– «Nei», gjentok jeg.
– «Jeg syns det er litt trist … for all del, det er plass til mange i faget mitt, men jeg mener at det bør være en grunnleggende forutsetning at mennesker som skal lære andre mennesker om … ja, om hva som helst egentlig, bør ha en viss erfaring fra det som de selv skal formidle … jeg hører om nyutdannede småjenter med master i hersketeknikker som rett og slett får voksne mennesker til å føle seg nedverdiget … det er jo ikke sånn det bør være, er det vel?»
– «Men det åpner jo for at flere kan komme til deg», fortsatte hun smilende.
– «Butikken din går så den griner og du tjener penger».
Jeg kom ikke på noe å si.
Jeg var kanskje litt redd for å såre henne, eller noe.
Sette henne ut.
Jeg vet ikke.
Hun er selger og har drivere som er ukjente for meg.
Det spiller i og for seg ingen rolle, men jeg tror at jeg er i ferd med å komme dit hvor jeg lurer på om jeg i det hele tatt skal gidde å fortsette med dette virksomhetsområdet, rett og slett fordi jeg opplever at all denne fortvilelsen fra flinke folk tømmer meg selv i stedet for å gi energi og drive til å fortsette, merkelig og litt paradoksalt med tanke på at jeg selv står støtt som en formidler av viktigheten av å fokusere på seg selv og og sitt og ikke tenke på «alt det andre» og «alt som er rundt» – ting som ikke betyr en dritt i jobbsøkerprosesser men som jeg opplever at jeg selv har begynt å fokusere på når jeg betrakter mitt eget virksomhetsområde som domineres av litt for mange mennesker som egentlig burde jobbe med noe helt annet. Det sier seg selv at det ikke er bra med tiltaksarrangører som er mer opptatt av å tilfredsstille oppdragsgiveren sin med kreative fremdriftsrapporter enn å fylle tiden med troverdighet, tillit, takt og tone mot et publikum som for lengst har sett at teppet har gått ned …

Du får SCHILLER und HEPPNER med «I Feel You»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.