karrieretips

Klar for nye utfordringer, sier du?

Jeg treffer en del jobbsøkere som ordlegger seg på den måten at de ønsker nye utfordringer, av og til lurer jeg på hvordan de definerer «utfordringer» siden det ofte viser seg at de ønsker seg inn i virksomheter på bakgrunn av noen eksisterende greier hvor den virkelige utfordringen begrenser seg til å passe inn i det som allerede er der.
Kjedelig, med andre ord.
Kjedelig.
Jeg kan spørre hvorfor de velger å slutte der eller der, og da kommer begrepet som på ryggmargsrefleks:
– «Jeg er klar for nye utfordringer!»
Som om det sier alt, som en bekreftelse på ett eller annet karrierejag, kanskje fordi det finnes en del karrieretips der ute som messer om viktigheten av å komme seg videre, vokse og bli større, det er kanskje derfor det finnes så mange jobbsøkere som trekker fram dette begrepet, nesten som en slags bekreftelse på at de er en av dem som velger karriere foran alt annet, de vet at spørsmålet kommer og da har de lært at dette kan være et smart svar når det ikke finnes så mye annet å si.

Her om dagen traff jeg en dame som sa rett ut at hun var møkka lei, hun sa det på en sånn måte med hele seg at jeg var nødt til å tro på henne og jeg trodde på henne.
– «Vet du», begynte hun etter å ha stumpet sigaretten i askebegeret, kastet et raskt blikk mot sidebordet før hun lente seg over bordet og la hånden sin på min, så meg inn i øynene og sa at hun var møkka lei av en virksomhet som forsøkte å tette hullene i skroget med unge jenter med hestehaler og meget pluss i Excel og Powerpoint og ikke så veldig mye annet.
– «Jeg tror jeg dauer», fortsatte hun og lente seg tilbake i stolen.
– «Jeg må ut …»
Det finnes en del mennesker som sier at man ikke skal snakke nedlatende om arbeidsgiveren sin.
Det skal være så politisk korrekt at det grenser tett opp til noe som man kan bli kvalm av.
Denne dama sa det som det var og sa det på en måte som bekreftet hvordan hun ikke ville ha det og som ble liggende som et slags fundament for hvordan hun ønsket å ha det i sin fremtidige rolle. Noen vil sikkert mene at det finnes mange måter å si det på, men det er ikke er så mye som slår et krystallklart budskap. Nå skal det sies at jeg er en fyr som tåler å høre det og som har denne evnen til å møte mennesker på en måte som får dem til å si tingene som de er, men dog.
Det handler egentlig om trygghet, når du finner roen så er det lettere å si det som det er.
Nesten som fulle folk.
Uten sammenligning for øvrig …

Jeg blir faktisk litt overrasket over at det finnes mange som tar dette «søker nye utfordringer-begrepet» for god fisk når det ofte viser seg å være råtten fisk. Jeg anbefaler at man serverer råvarene med en gang og sier det som det er, gjør det til en greie som styrker deg selv og din identitet og integritet. Dersom du tåler det selv, så skal ikke du være den som må lide for at personen på den andre siden av prosessen din ikke skjønner at livet dreier seg om ganske mye annet enn rosa sukkerspinn og tommel opp for de påtatte positive tingene. Du må samtidig huske på at det er din jobb som seriøs jobbsøker å flytte fokus fra alt som ikke betyr noe for deg og ditt mot det som er viktig og som viser styrkene dine.
Hvis du ikke trives et sted, så betyr ikke det at du ikke kan trives på et annet.
Hvis du ikke liker et menneske, så er sannsynligheten stor for at vedkommende heller ikke liker deg.
Finn på noe annet.

Det som var litt ekstra kult med denne dama som satt på den andre siden av det runde kafébordet i en bakgård i Oslo sentrum, var at hun solgte seg inn i den aktuelle rollen ved å duse seg litt ned. Hun hadde fått med seg ganske mye i løpet av karrieren sin og jeg vet om mange som ville falt for fristelsen for å kalle henne overkvalifisert og takk men nei takk.
– «Jeg er ikke bare møkka lei av selskapet jeg jobber i», smilte hun.
– «Jeg er ikke så begeistret for arbeidsoppgavene, heller … jeg ønsker ikke å fortsette med alle de tingene som jeg gjør i dag, jeg … nå vil jeg plukke bort en del av arbeidsoppgavene og fokusere på det som jeg selv syns er morsomt å jobbe med og det er de tingene som du presenterer i denne aktuelle rollen … det er det som på en måte har blitt min utfordring, for å si det sånn … eller for de som sitter på den andre siden, som om det ikke er legitimt å ville trappe ned på organisasjonskartet eller flytte seg sidelengs … utfordringen overføres til de som jeg skal jobbe sammen med eller den som skal bli min fremtidige leder, de tror at jeg er sånn eller sånn og skal ha det sånn eller sånn, som om pakka blir for stor, hvis du skjønner hva jeg mener».
Jeg nikket.
Jeg skjønte veldig godt hva hun mente.
– «Det er en kjedelig tendens i samfunnet at alt skal vokse», fortsatte hun.
– «Som om oppfattelsen av hva som er bra er preget av vekst … alt skal bare vokse, og det går til slutt ut over kjernen i tingene … det handler om særpreg, ikke sant».

Man skal som nevnt ikke snakke nedlatende om arbeidsgiveren sin. Det er jo det som blir sagt, man skal forsøke å holde en nøytral og positiv tone.
Noen får seg til å si at det kan slå tilbake på dem selv.
Hva så?
Hvis det er noen som tror at du er vanskelig å jobbe sammen med fordi du tør å si fra, så er det faktisk deres problem hvor din utfordring er å underbygge troverdighet og tillit i forhold til din egen historie.
Hvis du ikke skjønner den, så kan du slenge deg i veggen.
Jeg snakket med en «ekspert» en gang som mente at de som snakker negativt om tidligere arbeidsgivere ikke er lojale og at de med stor sannsynlighet vil gjøre det på nytt.
Det grenser til en valgt sannhet, spør du meg.
Husk at det som regel er en grunn til at man kan oppfattes som negativ og en sak har flere sider. Det kan være kjedelig å få en uformell referanse med feilaktige innspill på noe som du kunne ha dementert på eget initiativ. Hvis jeg hører en eller annen si noe som ligner på at vedkommende ikke trivdes eller noe annet som grenser tett opp til noe som kan oppfattes som negativt for enkelte, så spør jeg hva det var som gjorde at vedkommende oppfattet det på den måten, mest for å sjekke om det er i samsvar med det miljøet som jeg har gjort meg kjent med i virksomheten som vi sitter og snakker om.
Det er i det hele tatt ganske enkelt.
Det handler om å vite at vi tross alt snakker om mennesker.
Husk at noe som kan ekskludere deg på et sted kan inkludere deg på et annet, – jeg får ganske mange bekreftelser på at dette er noe som er ganske vanskelig å forstå for mennesker som tror på alle de som tjener pengene sine på å selge samlebåndsjablongene sine.

Jeg er kjent for å si det som det er eller som det oppfattes, og da spør jeg selvfølgelig rett ut når jeg treffer mennesker som ordlegger seg på denne måten om hva de egentlig mener, og veldig ofte så spretter returen inn i boksen som er merket med et virksomhetsvaremerke eller spennende tittel. Alternativet ligner på noe som høres ut som at de ønsker å få bruke mer av seg selv og sin kunnskap, noe som grenser tett opp til stagnasjon og det er egentlig noe helt annet. Jeg tror at de som velger å spille utfordringskortet er identiske med sånne som har manuspugget svarene på dette som handler om dårlige sider.
Negative sider.
Forbedringsområder.
Kall det hva du vil, det går ut på det samme.
Det er din jobb som seriøs jobbsøker å få samtalen inn på det som betyr noe for den aktuelle rollen, alt som handler om omstendigheter og forutsetninger, rammer og retningslinjer og begrensninger og hele pakka som berører det eventuelle arbeidsforholdet som dere sitter og snakker om.
Husk at det er fullt mulig å ta eierskap i sine egne utfordringer.

Den norske bokmålsordboka definerer begrepet «utfordring» som følger:
– noe som krever kamp, hardt arbeid (for å overvinnes).

Du får SADE med «Nothing Can Come Between Us»

Jobbsøkertips – derfor får du ikke jobben

Det finnes en drøss med tekster som handler om hvordan du kan «vinne» intervjuet og «konkurransen» om drømmejobben, hvordan du kan trene deg opp til å virke «overbevisende» når du skal snakke om dine negative sider og hva som det kan være «smart» å si når du blir konfrontert med et hull i CV’en.
Grøss.
Jeg holdt et foredrag på en skole i går, og det siste spørsmålet jeg fikk fra en i salen var at jeg skulle komme med ett jobbsøkertips og bare ett.
Det var da jeg sa det.
– «Glem alt som heter jobbsøkertips».
Det måtte selvfølgelig komme et oppfølgingsspørsmål, dere kan tenke dere hva det var når jeg sier at mitt påfølgende svar var som følger:
– «Vær deg selv og vær stolt av det … konsekvensen kan selvfølgelig være at du ikke får jobben, men det spiller ingen rolle hvem som får den når ikke du får den som konsekvens av å stå i rollen som deg selv …»
Jeg hadde allerede snakket om de tingene som jeg liker å snakke om i opplegg som dette, selv om det er litt kjipt å skvise det sammen på bare en time valgte jeg å grovsortere med tanke på hvem som var publikum og fikk rom for noen ekstra minutter hvor jeg la inn underlagsmateriale som underbygger svaret på det siste spørsmålet.

Hvorfor blir virksomheter i bemanningsbransjen sitert på karrieretips når de ikke praktiserer noe av dette selv ved å sverge til tåpelige verktøy og flatpakket fjas som de kaller intervjuteknikk?

Hvorfor blir jobbsøkere påtvunget tillit til «forskning» og «undersøkelser» som handler om hva som er riktig og galt, – gjerne servert som akademisk pjatt fra sånne som ikke kjenner mekanismene i det virkelige arbeidslivet eller dynamikk i kollegiale relasjoner og forsterket med oppgulp fra de som tjener pengene sine på lisenser på tester og verktøy som paradoksalt nok gjør hele greia mye vanskeligere enn det er?

Hvorfor er det de samme virksomhetene som får spalteplass som bunner kandidatopplevelsesundersøkelser?

Men tilbake til overskriften, – derfor får du ikke jobben?
Jeg tror du skjønner hvor jeg vil og det handler selvfølgelig om at det er ganske vanskelig for deg å ignorere alle «jobbsøkertipsene» som finnes der ute.
Du kommer ikke en gang med i betraktningen.
Tenk nytt.
Glem emballasjen og presenter deg som deg selv.


Anbefalte tekster:
Sett filter på karrieretipsene
Look Who’s Talking
Løp og kjøp en kursplass

Det er vår og snart sommer, høsten kommer tidsnok og hvis du vet at du befinner deg «der» så bør du definitivt begynne å tenke på å gjøre noen grep, – høstens kursplasser begynner å fylles opp

You’ve gotta get on the groove
If you want your body to move

Jobbsøkertips – eierskap og ansvar for seg selv og sitt …

Eierskap og ansvar for seg selv og sitt.
Hmm.
Jeg tror at det er den største utfordringen til de fleste jobbsøkere som har lest seg bort på tåpelige tips om hva som er riktig og galt. Denne teksten oppsummerer et foredrag som kanskje kan være til glede for andre, – jeg har nemlig hatt gleden av å jobbe med en gruppe studenter hvor jeg innledningsvis ble litt overrasket over mangelen på forståelse for det som handler om å gjøre seg synlig gjennom alle kanaler og spesielt LinkedIn.
Det var noen jenter som heller ville bruke Face, men måtte innrømme at det ikke var så bra respons.
Jeg spurte hvorfor de trodde at de ikke fikk så bra respons, fikk ikke noe svar og valgte å svare selv.
Facebook er noe helt annet enn LinkedIn.
Facebook og Instagram er for narsissistene, – det er bare så jævlig synd at de har funnet ut at de må stikke seg fram på LinkedIn, også.

Det finnes tider hvor jeg kjenner på følelsen av at jeg står i en rolle som «ekspert» på samme linje som en del av de som jeg ikke har så mye til overs for og som messer om hva som er riktig eller galt i jobbsøkerprosesser. Nå har det seg sånn at de fleste henvendelsene jeg får om å være med i ulike karrierefora har bakgrunn i egne tekster, kommentarer og innlegg med tilleggskommentarer om at jeg ikke oppfattes som like grå og kjedelig som de fleste andre som mener at de har grunnlag for å si noe om jobbsøk og ansettelsesprosesser, det er jo ganske kult å høre, men likevel så opplever jeg det som litt vanskelig å komme med noe som oppfattes som belærende innspill til de som er selve inkarnasjonen på bruk av sosiale medier.
Nok om det.
Det går for øvrig ikke så lang tid før de skjønner at jeg vet hva jeg snakker om.

Det er mange av disse jobbsøkerne som beskriver seg som offensive og dynamiske og andre fjasebegreper som dekker noe av det samme, imidlertid er det ikke så mange som kommer med bedre eksempler enn å vise til at de er aktive og står på og sender ut mange henvendelser.
Det er da jeg kommer med det vanskelige spørsmålet:
– «Og så?»
Det er da det blir litt stille.
Det er da jeg gjentar spørsmålet og vet at det ikke kommer noen svar, lar det gå noen sekunder mens jeg tar en slurk kaffe eller cola eller hva jeg har foran meg før jeg forteller dem at digitale kanaler er paradoksalt nok med på å pasifisere jobbsøkerprosessene deres, – det er bra for å gjøre seg synlig, men så stopper det opp.
Det er da jeg spør hvorfor de tror at det er sånn.
– «Det er mange søkere», sier en.
– «De har jo ikke tid til å behandle alle …»
– «Tøffere arbeidsmarked», sier en annen.
– «Større krav til kompetanse …»

Feil.
Dere legger skylden på alt annet og alle andre enn dere selv.
Dere er ikke offensive og dynamiske når dere ikke gjør annet enn å stå på ved å sende ut mange henvendelser.
Dere glemmer eierskap.
Dere glemmer å ta ansvar for deres egne prosesser.
Dere skylder på andre.

Det blir som regel stille når jeg sier det sånn, senkede blikk og og sånne tankefulle ansiktsuttrykk som gjør at jeg får lyst til å komme med noen tilleggskommentarer om studieveiledere.
Jeg lar det være.
– «Det er bare det», begynte en jente på første rad.
– «Jeg er på LinkedIn og har fått noen bra kontakter … jeg tror i hvert fall at de er bra … jeg legger også merke til at det er flere som er inne og ser på profilen min, men det skjer jo ikke noe … hva skal til for at jeg skal komme på intervju og bevise at jeg er kvalifisert?»

Du kan ikke sitte og vente på at noen skal ta kontakt med deg.
Du må ut.
Du må møte mennesker, se på dem og ta på dem og snakke med dem.

Det begynner med arbeidet med å finne ut hvem du skal møte og hvorfor du mener at det er viktig for deg å møte akkurat dem. Deretter må du skjønne at du hverken skal på intervju eller opp til eksamen, men at du skal møte et menneske som kanskje kan fortelle deg noe smart og til og med åpne noen nye dører.

Du skal fortelle hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det du kan for at de som du snakker med ser verdien av å bruke tid på deg.

Og så en stor hemmelighet, – husk at det er mange definisjoner på hva det vil si å være «kvalifisert».
Jeg er møkka lei av de som tror at de har papirer som kan snakke for dem.
Du må også huske på at du ikke bare skal «være» på LinkedIn, men du skal være aktiv med å skrive innlegg i grupper som dekker faget ditt og interessene dine, kommentere andres tekster og ikke være redd for å by på deg selv med falsk frykt for at det kan finnes noen som ikke liker det du mener.
Husk at fordelen med å tørre å være seg selv er at du slipper å bruke mye tid på folk og fe som ikke er verdt en henvendelse fra deg.
Skjønner du?

Anbefalte tekster:
Overgangen fra student til jobbsøker
Menneskene på den andre siden
Jobbsøkertips – sett filter på karrieretipsene!
Jobbsøkertips – hold deg unna HR-folkene!

Og sist men ikke minst, – Det Unike Jobbsøkerkurset!

Du får TEARS FOR FEARS med «Badman’s Song»

Menneskene på den andre siden

Jeg hadde gleden av å besøke en fin gruppe med jus-studenter i går kveld, snakket om de tingene som jeg er glad i å snakke om, og der og da og akkurat som alle de andre gangene jeg snakker om de tingene som jeg er glad i å snakke om så slår det meg hvor enkelt dette er. Jeg vet ikke om det oppfattes som like enkelt for de som hører på siden det kan finnes mennesker i salen som er påvirket av alle disse som kommer med sine «tips» og «råd» og «formaninger» om hva som er riktig og galt i en jobbsøkerprosess og som har en tendens til å forherlige seg selv og sitt mer enn å rette fokus på mottageren.
Og da blir jo liksom litt av vitsen borte …

Jeg pleier å fortelle at en jobbsøkerprosess ikke er vanskelig i det hele tatt, – det som eventuelt gjør det vanskelig er menneskene som sitter på den andre siden av den. Jeg vet at det er en drøy påstand å si at en jobbsøkerprosess ikke er vanskelig, men når jeg legger til forutsetningen om at du skal være deg selv så skjønner du sikkert at det gjør det mye lettere å presentere deg selv og ditt som du er og ikke som du håper og tror at en eller annen på den andre siden ønsker at du skal fremstå.
Det skal ikke være nødvendig å ofre identiteten sin for å passe inn.
Deretter snakker jeg litt om hvorfor jeg oppfatter at det er smart å gjøre det sånn eller sånn hvor hovedpoenget er at historien deres handler om dem selv. Det handler ikke om menneskene på den andre siden, den mørke siden, de som gjemmer seg i de dype hullene, – for det er jo ganske lett å oppfatte dem på denne måten med tanke på at de fleste er ganske vanskelig å få tak i. Noen gjemmer seg i verktøykassene sine og andre er kjempeflinke til å delegere bort oppgaver til en eller annen administrasjonsmedarbeider eller koordinator eller hva det heter, en som hverken kjenner rollen og omgivelsene, forutsetningene og begrensningene. Og er det ikke rart, at mange av dem oppfatter proaktive og seriøse jobbsøkere som selgere som skal prakke på dem noe de ikke trenger?

Når jeg snakker om de tingene som jeg liker å snakke om, så trekker jeg fram dette med at ansettelse av riktig person forutsetter en formening om hvem man ønsker å ansette i den aktuelle stillingen hvor begrepet «hvem» er et ord som skal inkludere kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon. Det blir på den samme måten som når en seriøs jobbsøker må finne ut hvem som er riktig person å snakke med når de planlegger proaktive stunt som dytter dem lenger fram i køen.
– Hvem er det som befinner seg på den andre siden?
– Hvem skal jeg velge og hvorfor tror jeg det er riktig og viktig at jeg velger vedkommende?
– Kjenner jeg noen som kjenner noen?
– Hvordan kan jeg bli kjent med noen som kjenner noen som kjenner noen?

Jeg har erfart at det er de samme menneskene som går igjen når vi snakker om dette, også i sammenheng med åpne henvendelser og nettverksbygging, de som riktignok er på den andre siden av jobbsøkerprosessen men som ikke er de samme menneskene som en jobbsøker vil finne nytte av å snakke med.

Det er mange som oppfatter HR som nøkkelen.
Det er feil.
De som sitter her gjør jobben sin med disse HR-tingene, mange av dem er flinke også, men HR eier ikke beslutningsmyndighet eller gjennomslagskraft til å hjelpe deg videre.
HR fasiliterer og administrerer.

Det er likeledes mange som definerer rekrutteringsbransjen som en stor masse.
Det er feil.
Du må finne den personen i det selskapet som skjønner hvem du er og hva du kan. Det finnes mange flinke folk i denne bransjen, men det er din jobb å finne den som er flink i forhold til deg og ditt. Du må også huske på at det finnes alt for mange mennesker i denne bransjen som begrenser virksomhetskartleggingen sin med et møte med HR og som ikke ser noe annet enn en resepsjon og et fint møterom. Det spiller liten rolle hvis de blir servert god kaffe hvis de ikke får med seg smaken fra det virkelige arbeidsmiljøet.

Menneskene på den andre siden skal være de som du forestiller deg som fremtidig kollega eller leder, det er disse du skal kontakte for å gjennomføre ditt proaktive stunt som dytter deg lenger fram i køen.

Jeg lagde en liste en gang med ti bud til de som skal ansette noen, husker ikke settingen men det spiller ingen rolle for denne teksten. Dette kan være like greit å ta med seg for en seriøs jobbsøker som er opptatt av å finne ut hvordan mennesket på den andre siden egentlig bør oppfattes hvis dette er et menneske i et miljø som de kan tenke seg å bruke tid på.

Bud 1
Du skal aldri ansette noen som er lik deg selv. Kloning er mulig med rotter og sauer og sikkert en del andre flotte skapninger, men dersom du fyller lokalene dine med kjønnnsløse papirdukker så detter disse overende så snart noen begynner å puste tungt.

Bud 2
Hire for Attitude.
Pugging er ikke noe annet enn absorbering av overfladisk informasjon, det er enkelt og raskt å lære bort ferdigheter men det er mye vanskeligere å finne mennesker med riktige holdninger, egenskaper og forutsetninger.

Bud 3
Se etter de som har vært ute noen vinternetter og som har klart å reise seg opp etter å ha ligget med ansiktet i asfalten. Det er disse som vil hjelpe deg når du står i dritten, og pysene kommer ikke til gjøre noe særlig i et miljø som er preget av raske endringer.

Bud 4
Se etter en som tåler en spøk og som kan by på seg selv – ikke bare med korte smil i hverdagen men også innspill og kommentarer som skaper liv og røre og glede.

Bud 5
Resultater teller mer enn potensiale.

Bud 6
Fyll opp den bøtta som er tom – se på hvem du har og hva de kan og styr ansettelsesprosessen etter mennesker som har kvaliteter og ferdigheter som du mangler.

Bud 7
Fyll opp varebeholdningen – husk at behov er noe som endres over tid og selv om du er mett akkurat nå så kommer det en tid hvor du blir litt fysen. Ikke vent til det dukker opp en åpning for å ansette nye mennesker, men sørg for at du har en pool med potensielle kandidater.
Du skal aldri avvise seriøse jobbsøkere.

Bud 8
Test og prøvekjør – du kan ikke stole på papirer og referanser, men du må tørre å presentere noen av utfordringene dere står ovenfor og da må du finne ut hvordan vedkommende vil jobbe for å løse dem.

Bud 9
Hør på historiene som menneskene foran deg forteller.
Når du tror at du har en stjerne foran deg skal du lytte til hele historien.
Hvis noe er uklart, så er det ditt ansvar å spørre.

Bud 10
One Love – mangfold og variasjon er viktig.
Sørg for at du åpner nettverket ditt mot alternative retninger.

Slenger på KYGO og hans remix av «No Diggity» ( – hei Marius! )