karrierevalg

Karaktergaranti

Det kan virke som om jeg ikke klarer å vikle meg ut av dette karakterjaget, det dukker hele tiden opp nye påminnelser om at jeg bør snakke litt høyere og skrive enda tydeligere om min misnøye med bruk av tall og fjas i ansettelsesprosesser.

Jeg hadde gjennomført noen greier på en karrieresamling og ble sittende og prate med noen jenter som spurte om jeg kjente til en skole som het Akademiet.
– «Nei», svarte jeg.
– «Jeg har sett at de reklamerer på t-banen, men kjenner dem ikke …»
De snakket videre om drømmer og muligheter, og den ene spurte om det jeg kunne komme på et godt svar på hva som var forskjellen på begrensninger og utfordringer.
– «Enkelt», svarte jeg.
– «Begrensningene kan du ikke gjøre noe med, du kan kanskje klare å leve med dem og tilpasse deg så godt du kan mens utfordringene kan du betrakte som en mulighet som kanskje er litt vanskelig å gjennomføre … skjønner du?»
– «Ja», nølte hun.
– «Det var kanskje noe sånt jeg trodde selv».
– «Fint».
Deretter fikk jeg en brosjyre fra den andre hvor jeg leste om skolen for deg som vil litt mer.
Vi gir deg karaktergaranti.
Grøss.
De henvender seg til de som mener at de har funnet drømmeyrket, men mangler studiekompetanse og poeng.
Vi hjelper deg med å nå målet ditt.
Grøss.

Jeg har skrevet noen tekster om disse som ikke får drømmejobben når de går ut av skolen, griner litt i diverse medier og fortsetter i en annen lesesal for å forbedre karakterene sine.
En ond sirkel.
Jeg kaller de dårlige tapere, det klarte ikke å komme på resultatlisten og derfor vil de løpe deler av distansen på nytt.
Snakk om å kjenne sin besøkelsestid.
Snakk om dårlig konkurranseinstinkt.
Grøss.

Denne karaktergarantien skal visstnok være er en tosidig avtale mellom skolen og elev hvor det eneste kravet som stilles er at elevene følger det pedagogiske undervisningsopplegget ved å levere alle obligatoriske innleveringer og får dem godkjent av faglærer før eksamen.
Det blir nesten som å løpe på idealtid.
Fy faen, så kjedelig …

Jeg søkte opp en tekst hvor daglig leder forteller at denne karaktergarantien i seg selv blir en motivasjon for eleven til å møte til undervisning.
Les den setningen en gang til, og tenk over hva du leser.
Dette er rett og slett et sleipt salgstriks mot unge mennesker som ikke vet bedre siden det ikke finnes noen som forteller sannheten om den virkelige verden.
Det er ikke bare useriøst, men det er direkte forkastelig.
Det finnes fortsatt noen som tror at vi har lover som regulerer markedsføring og reklame i dette landet, men disse har paradoksalt nok en lei tendens til å glemme at det ofte er snakk om budskap som retter seg til unge mennesker som ikke vet forskjellen på markedsføring og reklame og skryt og fakta og virkeligheten som en dag vil slå dem i hodet med noe som de oppfatter som ganske hardt, kanskje ikke så rart siden mange av dem lever livet sitt som om det var en eneste stor reklamefilm.
Jeg skulle gjerne sett at flere mennesker i relevante sentrale posisjoner i arbeidslivet kan komme på banen og fortelle hva som faktisk menes med kunnskap og dette med å være skikket til å utføre et stykke arbeid.

Jeg vet at mediene renner over med studenter som griner i mediene, jeg har nevnt det en rekke ganger tidligere, og derfor var det lett å finne tekster fra denne svindlerskolen, nøyer meg med en tekst som rimer med tidligere påstander og som handler om en elev som til sammen har somlet bort tre år på å forbedre vitnemålet sitt i tillegg til at hun har fått innvilget studielån på en kvart mill. Det sier seg selv at det er sykt, spesielt når daglig leder går ut og bortforklarer ved å presentere egne tall og når de fleste tekstene som dukker opp på søk bekrefter at motivasjonen er å selge studieplasser.
På den annen side, fikk nesten lyst til å gi kred for en kreativ vinkling som retter seg mot de som ikke er like ambisiøse med en alternativ linje som de kaller «jakten på toern» hvor man punger ut med ti laken.
Lurer på om det er daglig leder selv som setter rompa i været?

Når jeg har kandidater på den andre siden av bordet i en intervjusituasjon som ikke kan gjøre rede for sine valg, så sier det ganske mye om vedkommende.
– «Denne samtalen er et møte på et veldig tidlig stadium i prosessen og vi blir derfor helt generelle i våre felles betraktninger …»
Noe sånt.
Kanskje du har hørt noe lignende i en intervjusituasjon, det er noe av dette jeg kan finne på å si når jeg ønsker å bli fort ferdig uten dikkedarer og heller bruke tiden på noe fornuftig. Hvis du hører noe sånt, så bør du være rimelig rask til å finne på noe smart å si for vedkommende på den andre siden av bordet er allerede lei av deg. Arbeidslivet funker nemlig ikke på den måten at det viktigste er å delta, kanskje det gjør det i noen få ord til mens det fremdeles er noen som trenger hjelp til å måle hverandre og forvalte monopolpenger, men lyset vil snart slukke for dem, også …
Det er derfor jeg mener at det er på tide at man må slutte å hjernevaske unge mennesker til å tro at de ikke kommer noen vei uten «poeng» og «studiekompetanse».
Hva faen er studiekompetanse?
Sitte stille i en svett lesesal og høre på en raddis som leser fra dårlige kopier?


.

Anbefalte tekster:
Gi beng i perfeksjonismen
Hemmeligheten med å lytte til se selv og sine verdier
Forbedring av vitnemålet

Spilleregler

Dette er en tekst som gjesteskribent på en annen side – regelmessige lesere vil dra kjensel på deler av innholdet.

Livet er et merkelig spill. Jeg har nevnt det i en rekke tekster, for eksempel vinklet på den måten at det finnes noen som tror at de er kjent med spillereglene men som sipper og viser sitt sanne jeg når det dukker opp noe som oppfattes som det som vi på fotballspråket kaller «mot spillets gang».
Ting skjer.
Ting skjer ikke bare fordi vi vil at det skal skje eller får det til å skje.
Det er noe som heter tilfeldigheter og omstendigheter og en hel drøss med andre ting.
Du har ikke bedt om å få være med på dette spillet.
Du er ikke invitert.
Du er med fordi noen andre gjorde noe som fikk deg til å komme ut og opp og fram og da må du bare tenke på at du er her, du er med og da må du gjøre det beste ut av det.
Du kan godt melde deg ut og avslutte spillet, men det er en dårlig løsning.

Det er ingen som vet hvor lenge spillet varer eller hva som skjer videre og hva som egentlig er poenget selv om det finnes noen som tror at de vet det og noen som til og med tjener penger på å fremstå som en som kan få lov til å bestemme eller påvirke hvordan andre skal være. Det finnes også en drøss med mennesker som gjennom historien har forsøkt å sette opp regler og rammer og retningslinjer.
Det er bra.
Det er kanskje fordi de er klar over hva som er alternativet eller fordi de ikke vet hva som er alternativet eller fordi det er mange som tror at de vet det men ikke tør å si det høyt. Jeg syns det er viktig med spilleregler, men samtidig sier jeg også at vi av og til må tørre å utfordre noen av de etablerte konvensjonene.
Det finnes noen som kaller det politikk.
Det finnes til og med noen som kaller det grunnlag for fremskritt eller utvikling, en eller annen form for evolusjon eller revolusjon men det får bli en annen diskusjon. Jeg kaller det spilleregler, og er samtidig en person som kan innrømme at jeg kan ha foretatt noen trekk når de andre har sett en annen vei.
Noen kaller det juks.
Noen kaller det smarte trekk.
Noen ser mellom fingrene og vet at dette er ting som har en tendens til å utjevne seg over tid eller gjennom spillets gang, om du vil …

Jeg tror at det er en viktig del av spillet dersom man klarer å få stemmen sin hørt, nå vet jeg at det tar ganske lang tid å utvikle en egen stemme siden det er en langvarig prosess som påvirkes av mange andre stemmer fra omgivelsene vi til enhver tid befinner oss i.
Det er snakk om tilhørighet og fellesskap.
Det er snakk om ulike roller og identiteter og vissheten om at det kan bli en slags spenning som enkelte oppfatter som vanskelig hvis det dukker opp noe uventet som kan utfordre tilværelsen. Det er da det kan være greit med noen spilleregler, men det forutsetter selvfølgelig at deltagerne er kjent med dem og forstår hvorfor man skal følge dem.
Alle stemmer formidler et eller annet uttrykk som definerer mennesket bak.
Alle stemmer ender opp som en slags identitet, men av og til så hender det at selve budskapet blir borte i en tone som enkelte oppfatter som feil.
Den er ikke ren.
Den høres kanskje litt sur ut.
Det er da du må spille videre, du må komme tilbake til rytmen og så klarer man som regel å dra seg inn når man kommer til refrenget før du feider ut i stillhet og tilhørerne venter på neste spor.

Noen mennesker har en stemme som fortsetter å snakke selv om de ikke lenger er blant oss.
Noen tenker over det og noen blåser i det.
Jeg er sikker på at det finnes noen av dem som har brukt stemmen sin på en måte som der og da ble oppfattet som feil eller sur men som i etterpåklokskapens navn blir oppfattet som en genial tone.

Jeg fikk et spørsmål på et av kursene mine en gang som handlet om religion. Det var et ganske direkte spørsmål fra en som lurte på «hvor jeg sto» og som et spørsmål som noen vil oppfatte som litt på siden, spesielt hvis det tas ut av sin sammenheng, men det var en grunn til at vi hadde kommet inn på dette i denne sammenhengen og da valgte jeg å svare med noen ord som lignet på dette med spilleregler. Det finnes noen som mener at religion er konstruert som et middel for å holde ro og orden i folket, det er kanskje noe i det, men jeg tror det er minst like viktig at det brukes som et middel for å ha ro og orden på seg selv.

Jeg pleier å bruke «spilleregler» som et begrep når jeg snakker om kultur og visjon og verdier og alle disse tingene som får flinke folk til å funke med andre flinke folk på arbeidsplassen sin, alle disse ordene som står skrevet i en personalhåndbok.
Sånn gjør vi det her.
Som regel er det noen fra HR eller marked som liker å snakke om dette, men jeg velger å bruke litt tid på akkurat dette i jobbsøkerkurs og karrieresamtaler fordi dette er viktige elementer som påvirker utvelgelsen av riktig person, det handler om å passe inn og ha det bra og alle vet at de som passer inn og har det bra gjør det bra. Det finnes også noen som betrakter mye av dette som tomme ord eller drømmer mens andre er krystallklare på at det er sånn det skal være, om ikke i dag så en eller annen gang i framtiden.
Dette er spillereglene våre.
Dette er sånn det er hos oss og da må du huske på at dette kan være noe som oppfattes som en mulig årsak til at du ikke fikk den jobben som du søkte på.
Du er feil.
Det er da du må være klar over at noe som oppfattes som «feil» på et sted kan være helt riktig et annet sted. Jeg blir stadig overrasket over at det fortsatt finnes mennesker som ikke skjønner dette, mennesker som sitter på begge sider av bordet i en ansettelsesprosess og som presser seg inn i former og sjablonger og som tror at det er sånn det skal være.
Grøss.
Det handler om kultur og verdier og selv om det er mulig å tilpasse seg eller til og med konvertere, så handler det mest om deg selv og hvordan noen oppfatter deg og din historie.
Her og nå.

Noen ganger holder det å se på vennene sine.
Noen ganger vil du se at disse er mer eller mindre klin like og du tror at det er derfor dere er så gode venner.
Det er i og for seg riktig.
Dere er gode venner fordi dere ikke utfordrer hverandre på noen måte.
Dere har det hyggelig.
Noen ganger kan du se på menneskene som stimler rundt deg på konsert eller fotballkamp, dere har en slags felles plattform som enkelte kaller identitet hvor dere digger det samme bandet og heier på de samme fargene og har det hyggelig. Når man snakker om de samme tingene på arbeidsplassen så bør man kanskje prise seg lykkelig over at dere kanskje ikke er så like. Dere har det hyggelig for det, det er ikke det, men det er ganske lurt å tenke på at det er hyggelig på en litt annerledes måte. Dersom dere ikke klarer å utfordre hverandre så ville sjappa gått dårlig, det er fordi det handler om dynamikk og samhandling mellom de ulike rollene, men det handler også om hvor trist det er når gjengen rundt bordet sitter med de samme papirene fra BI og firmakort på SATS.

Et godt karrieretips når du skal se deg om etter ny arbeidsgiver er å lage et slags rammeverk som beskriver hvordan du ønsker å ha det. Dersom du til en viss grad klarer å etterleve dette, kan du påføre en linje i beskrivelsen av dine personlige egenskaper som kalles «integritet». Dersom du finner en arbeidsplass som rimer med noe av dette, så er det stor sannsynlighet for at du får det bra.

En sporvogn til begjær

Det bor en fyr borti veien hvor jeg bor som kom bort til meg og kommenterte en tekst som var linket mot VG, en tekst som han fortalte kunne handle om søsteren hans som valgte å hoppe av studiene sine etter å ha sett seg lei av kvalme medstudenter og oppblåste «veiledere». Han fortalte at hun ruger på en tekst som hun gjerne ville publisere som gjesteblogger i nær framtid.
– «Og du, da», fortsatte jeg.
– «Hva skal det bli av deg?»
– «Har bestemt meg for lenge siden», smilte han, en kommentar som fikk meg til å grøsse siden jeg vet at unge tanker sjelden har rot i virkeligheten.
– «Jeg skal kjøre t-bane».
– «T-bane», nikket jeg.
– «Kult».
– «Mener du det?»
– «Selvfølgelig», bekreftet jeg.
– «Det er sånne jobber som gjør at samfunnet går rundt og det er jobber som fortjener stor respekt i motsetning til alle disse som sitter og måler hverandre og forvalter monopolpenger … t-bane er byens viktigste tjenestetilbyder, så dette blir bra».
– «Vet du», fortsatte han.
– «Jeg er ikke så interessert i en sånn jobb som jeg må ha med meg over alt, jeg vil jobbe når jeg jobber og når jeg går fra jobben så har jeg fri helt til jeg skal på jobben igjen, jeg gidder ikke leve for å jobbe men ser at en sånn jobb dekker mitt behov for fritid på ulike sider av døgnet så jeg kan bruke livet mitt på noe som jeg virkelig liker å gjøre».
– «Hva liker du å gjøre?»
– «Jeg tegner og maler og skriver».
– «Kult …»
– «Ja, og så spiller jeg musikk … spiller bass i band, du må komme og høre på oss en gang, vi spiller sånn musikk som jeg tror du liker … tror jeg vet hva du liker …»
– «Det gleder jeg meg til», smilte jeg.
– «Det er mange som søker jobb som t-banefører, da».
– «Det skal du ikke bry deg om», svarte jeg kort.
– «Konsentrer deg om deg selv og ditt, og så kan alle de andre være alle de andre … vet du, jeg har aldri skjønt hva det er med jobbsøkere som bryr seg om andre jobbsøkere, som om det er en konkurranse».
– «Det er så bra å høre at du sier det», smilte han.
– «Det er egentlig sånn jeg tenker, også … jeg er ikke en sånn konkurranseperson, jeg … jeg liker bare å gjøre mine ting og det er det».
– «Det er bra», nikket jeg.
– «Jeg treffer jo stort sett disse halvhjerta helstressa menneskene som har avtaler og møter og rapporter og tilbud som tunge skyer av støy over hodene på seg, de rekker knapt å si hei før de må løpe videre på trening eller noe annet som de tror får dem til å bli oppfattet som bedre enn naboen … og det verste er at de sier at de liker det!»
– «Jeg vet», smilte han.
– «Naboen er jo litt sånn …»
– «Der ser du», nikket jeg.
– «Men du har ikke tenkt på å gjøre tegningen og malingen og skrivingen til en jobb, da … eller musikken, for den saks skyld?»
– «Nei», svarte han raskt.
– «Det blir helt feil, da blir jo poenget borte … det skal være jobben som tillater meg å gjøre det som jeg virkelig har lyst til, hvis jeg snur på den tanken så kan det fort bli et press som flytter fokuset mitt og det er dette presset som jeg ikke vil ha … og så er jeg enig i det som du sier om alle disse stressemenneskene som sier at de elsker jobben sin og skryter og legger ut og det verste er jo at de får medlidenhet fra sine likesinnede når det smeller for dem, og det gjør det jo som regel… nei takk … konsert neste lørdag, hvis du vil … vi skal spille på en fest i et gammelt lagerlokale … har fått med oss en nykomponert blåserekke fra lokale korps, tok en runde på forskjellige øvelser og plukket messing, tror dette kommer til å rive skinn …»
– «Gleder meg», nikket jeg.
– «Og så kanskje du kan skrive noe til meg, da … kanskje du kan være gjesteblogger?»
– «Nei», nølte han.
– «Har ikke så mye å skrive om her, gitt …»
– «Nei, vel?»

De 5 vanligaste karriärsmisstagen

Jeg satt på et venteværelse og leste Veckans Affärer, en svensk blekke som «guidar dig till nya, smarta och mer lönsamma affärer med unika inblick i de snabba förändringarna som påverkar hur ditt företag och övriga näringslivet gör affärer … » – dersom disse nettsidene hadde vært åpnet for sponsorer, så tror jeg nok at jeg ville ha valgt «produktplassering» som dette og ikke sånne stygge bannere som ødelegger lesegleden.
Nok om det.
Jeg er for øvrig ikke sponset.
Veckans Affärer skriver om vanliga misstag når man skal bytte jobb, og det er det som fanget min oppmerksomhet:

Man gjør for lite research
Seriøse jobbsøkere bør sjekke alle kanaler for å finne ut om de virkelig passer til jobben, selskapet, omstendighetene og hele pakka som hører med. Det er sjelden smart å la seg blende av selskapenes egen form for «employer branding».

Penger
Det er dessverre mange som tenker på falske verdier som høyere lønn når de velger arbeidsgiver.
Det er kortsiktig …
Det er ikke mer å si om det, egentlig.

Man går fra noe og ikke til noe
Dette er viktig.
Dette handler litt om å handle i affekt, og det pleier som regel ikke å gå bra.

Man har for stor selvtillit
Det er mange som mener at de vokser ut av rollen sin og mener at det er på tide å spille seg inn i en større liga, som jeg sier på fotballspråket. Dette er mennesker med ganske høye tanker om seg selv, sånne som de andre egentlig ikke er så lei seg for å miste, men det er ganske få som lykkes å gå langt med alt for store sko.

Man tenker kortsiktig
Tja, jeg mener at alle de andre kommentarene henger sammen med kortsiktig tenking, så det er ikke så mye å si om den, egentlig.

Tenk over hvordan du virkelig vil ha det på arbeidsplassen din og hva som er viktig for at du funker, sjekk om det er noe du selv kan gjøre for å få til en eventuell endring.
Det begynner med deg selv, vet du …

Litt senere på dagen fikk jeg en fersk jobbundersøkelse fra Norstat som fortalte at åtte av ti nordmenn trives på jobben, men likevel vurderer over halvparten jobbytte innen to år. Dine Penger har en tekst hvor en jobbekspert forklarer noe av dette med at vi har mye fri i dette landet og at det er stort fokus på at man skal ha det trivelig på jobben.
Jeg innrømmer at jeg er litt usikker på den kommentaren, jeg …
Jeg skjønner hva som står der, det er ikke det, men jeg sliter litt med sammenhengen.

Når man jobber som profesjonell hodejeger så jobber man ut i fra en tanke om at de fleste mennesker er tilgjengelige for en prat hvis historien er god. Jeg er derfor ikke overrasket over svarene i denne undersøkelsen, grundig research fra «sånne som meg» kan tilrettelegge for nyttige innspill.
Hverdagen innhenter de fleste.
Virkeligheten gir den beste korrektur.
Jeg pleier å si til de som begynner å tenke tanken på noe som ligner karriereplanlegging at de ikke må glemme at verdibilde og omstendigheter endres over tid, det er kanskje den største årsaken til at mange dropper ut eller velger feil.

Jobbeksperten i teksten til Dine Penger sier noe interessant, og det er dette som handler om at mange mennesker syns det er spennende å prøve nye ting og at det er større aksept for å jobbe med forskjellige ting nå enn før. Her er jeg nesten fristet til å komme trekkende med en snutt fra noen av mine egne tekster, og det er den som ligner på dette med at det sitter litt for mange mennesker i sentrale posisjoner som ikke bryr seg så mye om hva jobbsøkerne deres faktisk kan. Det er jo det som er det viktigste for en arbeidsgiver, og da er det kanskje en årsak til at vi fremdeles ser en økning med feilansettelser …?
Det handler jo tross alt om å se utfordringen fra begge sider.

Jeg vet at reisevei er et kriterium som står høyt for mange.
Det handler om å frigjøre tid.
Det får meg til å tenke på en dame som kom inn på kontoret mitt for noen år siden, hun fortalte at de skulle flytte til Fredrikstad og at dette kunne by på problemer i forhold til reiseveien.
Hmm.
Fredrikstad er en fin by, hyggelige mennesker, det er fint nedover Østfold men det er kanskje ikke like mange spennende karrieremuligheter der nede som i Oslo.
Hun spurte hva jeg kunne gjøre.
Jeg anbefalte henne å si opp og finne seg en ny jobb nærmere det nye hjemmet og at vi ville være fleksible i forhold til en utvidet oppsigelsestid mens hun søkte på ny jobb. Hun ble litt overrasket, det skjedde noe med ansiktet hennes og det var helt sikkert fordi hun forventet et svar som hadde større tilnærming til hennes egne forhåpninger.
Men for all del, hun fikk ny jobb.
Flinke folk gjør det.
God HR dekker «Hele Reisen» og inkluderer hjelp til ansatte som ikke finner veien ut.

Undersøkelsen fra Norstat viser hva som er viktigst for at noen skal vurdere en ny jobbmulighet:
70% – stillingen er innen et bestemt fagområde som er interessant for deg
57% – bedre lønn enn du har i dag
44% – stillingen er i et firma som du gjerne vil arbeide hos
23% – andre forhold
13% – stilling med et bestemt nivå, for eksempel en lederstilling

Ja ja, jeg kopierer avsnittet fra litt lenger opp: Tenk over hvordan du virkelig vil ha det på arbeidsplassen din og hva som er viktig for at du funker, sjekk om det er noe du selv kan gjøre for å få til en eventuell endring.
Jeg er fristet til å avslutte med et spørsmål:
Hvis du sitter og leser dette i arbeidstiden, bør du da skifte jobb?

Här får du den absolut bästa trumpetsolo jag hört på lång tid, wow vilken känsla fran Peter Asplund som spelar med sina vänner i BO KASPERS ORKESTER – «Vi kommer aldrig att dö»