NAV

Legg ned NAV

De som kjenner meg og mitt er klar over min store misnøye med NAV, – denne mastodonten av en virksomhet som fylles av inkompetente folk på praksisplass for å fylle stolene til sykmeldte vikarer. Det er ikke bare når det kommer til spørsmål om ting som handler om et arbeidsliv som de fleste av de som er ansatt i NAV ikke har erfaring fra, men også om ting som handler om livet generelt med mindre det handler om noe som passser inn i deres sjablonger og skjemahelvete. Misnøye kan kanskje virke litt platt, men på den annen side så er jeg ikke en fyr som er så veldig begeistret for å bruke et ord som «hat».

Jeg er bidragspliktig for to barn hvor den ene veksler mellom å bo hos meg og moren sin.
Det er sånn jeg tiltaler henne.
Hun er moren til mine barn.
Hun er ingenting annet for meg.
Det som er interessant, eller det blir kanskje litt feil å bruke et begrep som «interessant», er at beregning av samværsfradrag i bidragssaker vurderes på antall overnattinger.
Latterlig, ikke sant?
Som om det er en kostnad forbundet med å sove i en annen familieseng.
En deltidsstudent med innvandringsbakgrunn fortalte meg på dårlig norsk at de legger det faktis-ke samværet til grunn, og følger opp med å si at de ikke har anledning til å vurdere bakgrunnen for samværet som det er. Det betyr at jeg er tvunget til å bruke stoppeklokke og kalkulator når mine egne barn er sammen med meg, kommer innom for en hyggelig prat og middag og TV-kos og turer og annet før de vender hjem til en seng som ikke befinner seg i min leilighet.

Jeg driter i pengene.
Det er ikke det.
Jeg har penger nok, men jeg driter ikke i barna mine.
Jeg driter i moren deres som sutrer seg til å fylle sparekontoen sin.

De som kjenner meg og mitt vet at jeg benytter enhver anledning til å snakke nedlatende om NAV og hvordan de kødder med folk, det være seg de som av ulike grunner står på utsiden av arbeidslivet eller de som har opplevd ting som er en del av dette som handler om Livet.
NAV suger.
NAV er en stor kødd og klyse som ligner på en som du helt sikkert kjenner, denne som benytter enhver anledning til å vise seg fram, snakke høyest og skape uhygge med sin blotte tilstedevæ-relse og som av ulike grunner får aksept for å være en del av det som omgir deg.
Jeg er sikker på at de som i sin tid jobbet rævva av seg for å bygge opp det som alt for mange liker å kalle «velferdssamfunnet» ligger og vrir seg i grava når de ser hvordan NAV har voldtatt visjonene deres.

Liten digresjon i forhold til det jeg skriver over, men jeg snakket med en nabo i går som går på NAV, – for det er sånn hun sier det.
– «Jeg går på NAV …»
Som om det er en institusjon som rimer med alle disse indoktrineringsarenaene som enkelte definerer som kunnskapsvirksomheter, men som ikke gjør så mye annet enn å presentere svette smil over latterlige lysark. Hun hadde vært på LinkedIn-kurs i regi av NAV hvor hun ble fortalt om viktigheten av å ha en profil som fremsto som en selgende CV uten hull. Nå vet hun hva jeg kan og hva jeg er god for, og fulgte opp med å si at hun var tvunget til å møte opp.
– «NAV er som Taliban», smilte jeg beroligende.
– «Hvis du tror på de samme tingene og gjør som de sier, så blir du ikke halshugget».

Tilbake til toppen og er det ikke kjipt, – min PC er ødelagt og det medfører at jeg ikke får tak i min tidligere korrespondanse med NAV. Jeg stoler ikke på at de har noe av dette i sine arkiver siden dette er ord og setninger som de ikke skjønner hvordan de skal tolke, men også fordi det er nye «saksbehandlere» hver eneste gang.
Hver eneste gang.
Forrige gang jeg brukte stemmeretten min, så stemte jeg på det partiet som var mest fiendtlig innstilt til NAV og deres eksistens. Alle de andre sakene på valgflesket til disse partiene blir jo borte i patetisk parlamentarisme.

Det er ikke lenge siden jeg var på en fagsamling hvor det kom en dame bort til meg og undret seg over at jeg i lys av min rolle og mitt renomme kunne fremstå som nedlatende i forhold til en virksomhet som kunne hjelpe. Jeg spurte hva hun mente med «hjelpe» og hun skjønte ikke spørsmålet.
– «NAV pisser i buksa for å holde varmen», svarte jeg.
– «Og da må vi slutte med å subsidiere drinkene deres».

Legg ned NAV.
Seriøst.


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Jobbsøkerkurs – definitivt uten innblanding fra NAV

Jeg får en del spørsmål fra jobbsøkere som lurer på om kursene mine driftes for NAV.
Svaret er nei.
Noen ganger får jeg oppfølgingsspørsmål om det kan være subsidierbart fra NAV, og da svarer jeg at jeg ikke vet og at jeg heller ikke vet om det er noen som har stilt spørsmålet til NAV, legger til at jeg ikke tror det siden min erfaring med NAV er at de ikke har peiling på hva de driver med og langt mindre vet hva de bruker penger på, de svir av så utrolig mye av skattebetalernes penger at det ikke er umulig at du kan være heldig å treffe på en saksbehandler som ser sitt snitt til å få deg ut av ledighetskøen, spesielt på denne tiden av året hvor fokus på KPI og MAS risikerer en fokusforskyvning mot tørrvarebudsjettet deres og da skjønner selv den mest indoktrinerte akademiaspiren på praksisplass for en sykmeldt vikar at det kan være smart å vise fram noen nye farger på de gamle excel-arkene sine.

Jeg jobber med privatmarkedet.
Jeg jobber med dem som NAV ikke tør å ta i fordi de ikke vet hvordan de skal ta i dem.
Jeg jobber med dem som har en genuin interesse for hvordan de kan bli bedre til å kommunisere med arbeidsmarkedet og ikke de som tvinges til å finne sin plass på en tiltakskarusell som snurres av saksbehandlere som ikke har peiling på hva de gjør eller hvem de jobber for, hvorfor de i det hele tatt går på jobb og hvorfor de ikke skjønner noe av det som de burde skjønne. Jeg jobber ikke med de som møter opp for å få kursbevis eller de som griner for at de ikke får penger som de er opplært til å tro at de har krav på hvis de ikke møter opp, de som hevder at det er smart å skrive på CV’en sin at de går på jobbsøkerkurs og som tror at alt er bedre enn å vise et hull. Men det betyr ikke at jeg ikke har vært der, også – jeg har hatt NAV som kunde i mange år med store prosjekter som initieres gjennom komplekse anbudsrunder hvor jeg har utviklet og dokumentert kursbeskrivelser på hundre sider som ikke er noe annet enn tull og tøys som bare mennesker som er innavlet gjennom det offentlige byråkratiet forstår seg på. Da er det bedre å jobbe med privatmarkedet hvor jeg treffer seriøse jobbsøkere som ikke måles på noe annet enn hvordan de selv måler sin egen interesse av å komme seg tilbake til arbeidslivet i en jobb som de selv kan sitte i førersetet for å finne fram til, uten innblanding fra saksbehandlere i NAV som ikke har peiling på hva de gjør eller hvem de jobber for, hvorfor de i det hele tatt går på jobb og hvorfor de ikke skjønner noe av det som de burde skjønne.

Nå er årets fire første kurs gjennomført, førti flinke folk har funnet veien hjem og nå skjer det ikke så mye mer før til sommeren. Jeg skal sette opp to nye kurs i juni, og så kan jeg informere om at det blir en helgesamling før sommerferien og to like etter. Hvis du mener at noe av dette er kurstilbud som passer for deg, så sender du en melding som forteller hvorfor du mener at du tror det.

Kursene mine beskrives i egen fane på sidene til Karriereverkstedet, og dette er de eneste kursene som jeg gjennomfører. Jeg oppdager fortsatt at det finnes tiltaksarrangører som finner det for godt å benytte profilen min fra gamle CV-baser i tillegg til at jeg klistres til enkelte sidesprang.

Anbefalte tekster:
Jobbsøkerkurset
Sommerkampus 2016 – definitivt uten mediedekning


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

NAV krever – men kan man kreve noe tilbake?

Jeg kan beskyldes for mye, men tror ikke det finnes så mange som kan beskylde meg for å være imponert over innsatsen til ansatte i NAV som legger mer fokus på systemer enn hvem de egentlig jobber for. Nå er selveste arbeidsministeren ute i VG med en interessant tekst som legger opp til kred for å spikre forslagene som hennes forgjenger lanserte for lenge siden.
Men for all del, – det spiller ingen rolle hvem som scorer.
Hun kan fortelle at mye av regelverket er gått ut på dato, og dette kan bli en artig utfordring for ansatte i NAV som ikke vet hva de skal se etter når de ser på et annet menneske og som ikke viser til andre ferdigheter enn hvordan man skal kopiere gammel moro, – en «kunnskap» som i og for seg er overførbar når de sitter som saksbehandler og fatter vedtak basert på historikk i egne systemer, men dog.

Jeg har ikke tall på hvor mange jobbsøkere jeg treffer som lurer på hva slags folk som jobber i denne institusjonen, mennesker som skal jobbe med mennesker men som ikke er villige til å være tilgjengelig hverken på telefon eller epost og som samtidig får seg til å skylde på systemer når de klager over sin store arbeidsmengde.
Grøss.
Sannheten er at det finnes alt for mange nyutdannede studenter som får praksisplass for å fylle hullene etter sykmeldte vikarer, noen av dem er til og med kvotert inn for å få andre til å tro at det ser litt bedre ut.

Det er interessante tall som legges fram fra SSB og NAV, interessant fordi det kan virke som om sistnevnte gjør hva de kan for å skjule det omstridte faktum med flinke folk som ikke er tellende når de tvinges til å snurre på tiltakskarusellen, tiltak som er initiert og fremtvunget av ansatte i NAV som ikke har erfaring fra det virkelige arbeidslivet og som viser stor mangel på kunnskap om hva som faktisk virker når de pynter kaka med midler til å manipulere ledighetsstatistikken.

Jeg ansatte en systemutvikler for et ledende IT-selskap i forrige uke, en fin fyr som hadde vært arbeidsledig i et par år som følge av en motorsykkelulykke hvor veien tilbake til arbeidslivet ble litt lenger enn han regnet med, mye basert på mennesker som av ulike årsaker har klart å få ansvar for rekrutteringsprosjekter og som er mer fokusert på et hull i CV enn å høre historien hans. Han rakk selvfølgelig å være innom et jobbsøkerkurs i regi av NAV hvor en nisse fant ut at han var «datamann» og sendte han på praksisplass i et kundesenter.
Fint.
Ut av statistikken, ikke sant?
Han er systemutvikler.
Han er nerd.
Han er ikke noe god på dette som handler om å snakke med kunder på telefon.
Han valgte selvfølgelig å si nei, sa ha det bra til NAV og dagpenger og kom over nettsidene mine gjennom en snutt på LinkedIn hvor tilfeldigheter ga rom for en kaffeprat.
En kort historie gjort litt kortere.
Jeg kan presentere lignende historier i lang tid framover, i hvert fall fram til sommeren, sette meg på repeat og på linje med likesinnede karriereskribenter, men lar det være.

Det kan i hvert fall virke som om vår nye arbeidsminister har benyttet den første tiden i sin nye jobb på en god måte når hun allerede drister seg til å gå ut og fortelle hvordan byråkratiet motvirker at folk kommer ut i jobb.
Jeg trekker på flirebåndet når hun bruker et begrep som «ryddesjau».
Det skal du ha, Anniken Hauglie!
Hun ber NAV om å gå kritisk gjennom hele apparatet sitt, og da er det bare å håpe at de snuser litt på organisasjonskartene sine i den samme slengen og ikke bare på systemene.

Det finnes sikkert noen som mener at det blir feil å kalle det for et «krav» at flinke folk skal behandles av folk som vet hva de driver med, men samtidig så oppfatter jeg et begrep som «kritisk suksessfaktor» som alt for bløtt og BI -polert til å passe inn i denne sammenhengen. Begrepet bør kanskje nærme seg noe som ligner på «grunnleggende forutsetning», men det bør vel være lov å håpe at talebarnevaktene i politikken formulerer noen fine setninger til våre folkevalgte av frykt for at politikere skal få lov til å si det som det er og på et språk som får folk til å skjønne hva det betyr.

Anbefalte tekster:
Nye baller i NAV
Tilbake til arbeidslivet med felleslunsj og ballspill
Velkommen til fargespillet
Våroppryddingen har startet
Messing om messer
… eller klikk på NAV i stikkordskyen i bunnen av siden


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Nye baller i NAV

Jeg fikk en henvendelse fra en journalist i dag som spurte om jeg ville kommentere ansettelsen av den nye direktøren i NAV. Nå har jeg hverken deltatt i ansettelsesprosessen og kjenner heller ikke søkerlisten eller hvem som har sittet på det endelige beslutningsmandatet, så jeg valgte å si nei.
– «Jeg har ingen kommentar til dette».
Det var da hun viste til disse sidene som du sitter og leser nå, og la til at jeg hadde en sterk stemme.
– «Mulig», svarte jeg.
– «Men hvis jeg skal mene noe om dette, så kan du heller få en eventuell link til en egen tekst hvis jeg finner det for godt å skrive noe om det …»
Hun ble sur.

Det er Sigrun Vågeng som skal utnevnes til den nye toppsjefen i NAV og jeg oppfatter henne som en av få som bør vite hva hun faktisk går til. Jeg kjenner henne som den som satt NAV under lupen ved å lede utvalget som fikk oppdraget med å sjekke hvordan og hvorfor det er klin umulig å få dette systemfascistiske sammensuriet til å funke. Noen skal ha det til at det er hun som fikk forgjengeren sin til å ta sin hatt og gå ut for å finne på noe annet å gjøre fordi han ikke klarte å finne fram til A’en som har blitt rotet bort i NAV.
Kred til NAV for ansettelse av en spennende kandidat.

– «Mitt viktigste politiske prosjekt er å sørge for et bedre NAV, for sårbare mennesker og folk som har havnet utenfor arbeidslivet … når vi da får så klare tegn på at A-en i NAV er borte, blir jeg sterkt bekymret … den må gjenreises».
– Robert Eriksson

Jeg hyller mennesker som sier at folk må gå foran systemer, og gleder meg til å se resultatene av hennes utfordrende arbeid. De som kjenner meg og som følger med på mine sider, vet at jeg pleier å si at ingen virksomheter er bedre enn menneskene som jobber der og det er derfor jeg foreslår at noe av det første hun bør få til er å rette fokus på en endring i ansettelsespolitikken. Det finnes alt for mange nyutdannede studenter som får praksisplass for å fylle hullene etter sykmeldte vikarer, noen av dem er til og med kvotert inn for å at noen kan få seg til å tro at det ser litt bedre ut, – de har ingenting der å gjøre, argumentert med at det er en forutsetning med relevant erfaring fra arbeidslivet for at man i det hele tatt skal forstå mekanismene og dynamikken som driver denne virksomheten i riktig retning.
Kanskje til og med grave dypt nok til at de finner A’en …

Sigrun Vågeng kommer fra jobben som direktør i Statens Institutt for Forbruksforskning, og har tidligere vært administrerende direktør i KS, – en stilling som hun avsluttet på dagen etter å ha hatt uenigheter med styret.
Herlig.
Det er en greie som vitner om «baller».

Du får The Almighty Queen of Soul – ARETHA FRANKLIN – med «Rock Steady»