nettverk

Jobbsøk handler ikke om å slenge dritt på vifta

Jeg skriver en del om nettverk på disse sidene, hvor viktig det er å vite hvem man skal spørre og hvorfor man skal spørre akkurat dem, hva man skal spørre om og selvfølgelig hvorfor man spør om det man skal spørre om. Når jeg snakker og skriver om nettverk i de fleste fora som jeg befinner meg i, så kommer jeg ikke utenom LinkedIn hvor jeg selvfølgelig slenger inn en ørliten digresjon som handler om min misnøye med alle sukkerspinnerne som er i ferd med å ødelegge dette verktøyet med tull og tøys. Jeg ser oftere og oftere at det finnes flere og flere som tror at nettverksbygging er det samme som å sende statusoppdateringer til de samme menneskene som de deler middagstips med på Facebook.
Nok om det.
Her om dagen fikk jeg en melding fra en jente som enkelte mener kan fortjene en direkte tilbakemelding. Jeg satt på et hotellrom i Praha og hadde hav av tid, tenkte tanken, men velger å legge den ut her til skrekk og advarsel til andre om at du ikke vil få respons fra meg på henvendelser som dette.

Hei Morten Besshø,
Jeg ser etter jobb og vet at du har et stort kontakt nett. Jeg har vedlagt min CV som viser at jeg har høy utdannelse og er kvalifisert for en rekke stillinger i HR, fint om du sender den ut i nettverket ditt.

Hilsen Chandra

Jeg vet at det finnes jobbsøkere som går på kurs hvor de får høre om høy aktivitet og viktigheten av å kunne selge seg selv og markedsføre seg i alle kanaler.
Jeg kaller det bullshit.
Det er som å slenge dritt på vifta og det er sånne ting som kan få meg til å bli gretten på enkelte jobbsøkere.
Seriøst.
Jeg pleier å innlede jobbsøkerkursene og karrieresamtalene med at du kommer deg inn i ny jobb i samsvar med omstendigheter, muligheter og begrensninger hvis du gjør som jeg sier. Vi må være enige om strategien, – hvis du kødder med den, så går det som det går og da kan jeg bli litt gretten hvis du krabber tilbake og griner over at verden er urettferdig.

Jeg kjenner en del mennesker, det er sånn det blir når man jobber med det som jeg jobber med, og de fleste – ikke alle – har en oppfatning av viktigheten av å be om hjelp og selvfølgelig være den som eventuelt kan hjelpe eller komme med noen gode råd som hjelper vedkommende videre, jeg tenker da på vissheten om at man ikke kan hjelpe med alt men at man kanskje kan hjelpe til med å henvise til noen som kanskje kan.
Men, – for det er alltid et «men» – og det handler om at man aldri må gi fra seg initiativet. En seriøs jobbsøker må ta eierskap i sin egen prosess, man kan ikke overlate noe til «eksperter» eller «veiledere» eller en eller annen som kjenner noen som kjenner noen, lene seg tilbake og tro at det er «noen» som jobber for at du skal komme deg videre.
Det er ditt ansvar.
Det er ditt ansvar å inkludere, bygge, vokse, vedlikeholde, du skal formidle budskapet, historien, følge opp og hele tiden være «på». Noen skjønner ikke dette, skjønner ikke dette med «hvem» og «hvorfor» og «hva» og alt det andre, kanskje fordi det finnes en del «vranglære» og «tvangstanker» rundt akkurat dette.
Vanskelig å si.
Det finnes ikke klare svar.
Vi snakker tross alt om mennesker.

Henvendelser som ligner på den som jeg fikk av Chandra blir som regel stoppet i spam-filterete mitt, men akkurat denne dagen valgte jeg å åpne vedlegget og så en CV som ikke fortalte meg noen verdens ting, hun hadde sprøytelakkert hele utdanningsløpet på den første siden og den andre inneholdt en rad fra rollen som instruktør på et treningssenter og et styreverv i borettslaget. Jeg er fristet til å gi kred for noen rader om at hun liker turer i skogen og kafebesøk med venninner, men minuspoeng for portrettbilde med solbriller. Nå skal det sies at det kan være at hun omsider vil bli vurdert som «kvalifisert» og ender opp som en feilansettelse hvis hun fortsetter å pøse på, hvis hun følger NAV-standarden for jobbsøkerprosesser og treffer en likesinnet som sorterer søkerbunkene etter nisser og troll på en CV.
Jeg kjenner noen av de, også.

Jobbsøkertips:
Gjør deg synlig i riktige kanaler med riktig budskap.
Det handler ikke om hvilken arena du bruker, men hvordan du formidler budskapet ditt på en måte som får mottakeren til å skjønne hva du kan bidra med.

Originalt uttrykk:
THE SHIT HITS THE FAN
– når noe som ikke oppfattes som spesielt bra kommer ut av sine proporsjoner

Anbefalt tekst:
Høy aktivitet måles ikke i antall prosesser


Disse sidene ble opprinnelig produsert for å gi karrieretips med filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør serveres med kaffe og ironimodus.

Klikk her for å komme til Den ultimate jobbsøkerboken

Herzliche Glückwunsch

Jeg fikk en hyggelig henvendelse fra en jente som hadde sett at jeg har lagt ut en liten snutt i nettverket mitt hvor jeg nevner at jeg ser etter en organisasjonsutvikler i Tyskland.
En som er god i språk.
Hun var definitivt ingen organisasjonsutvikler.
Det var sånn hun sa det.
Det var bare det at hun var god i språk, ganske mange språk, og nå lurte hun på om hun kunne sende meg en åpen henvendelse hvis det dukket opp en rolle hvor hun kunne bruke kunnskapen sin.
– «Du kan ha min CV i basen din, og så tar du kontakt hvis det dukker opp noe …»
Jeg sa nei.
Jeg sa at de som har peiling på CV-baser vet at det ikke finnes noe som heter «hvis» og at det er et uttrykk som er like ullent som «dersom» og «kanskje».
Jeg spurte om hun var på LinkedIn.
– «Ja», nølte hun.
– «Men jeg er ikke der så ofte … »
– «Det må du være», svarte jeg.
– «Det er min CV-base».
Jeg fulgte opp med å gi henne kred for innspillet sitt og bruken av begrepet «åpen henvendelse, at det er en smart ting å gjøre for jobbsøkere å ta kontakt med de som jobber med noe som kan føre fram til noe annet.
Som en spin-off.
En åpen henvendelse handler om å skape en «link» til virksomheten som du interesserer deg for, det er bare det at mange av de som tror at en «åpen henvendelse» er det samme som en «åpen søknad» ikke tenker på at sistnevnte har en tendens til å føre til ansvarsfraskrivelser og manglende eierskap til sin egen prosess.
– «En ting til», fortsatte jeg.
– «Språkmektige mennesker imponerer meg …»

Dagen etter fikk jeg en epost med invitasjon til kontakt gjennom LinkedIn, hun hadde oppdatert profilen sin og viste erfaring som lignet på innholdet i et rekrutteringsprosjekt som jeg hadde takket nei til hos den samme kunden siden den lå litt utenfor mitt eget fagfelt.
Greit nok.
Jeg tok en rask telefon og fortalte at jeg hadde sett funnet en stjerne.

Jeg pleier å si ganske ofte til sånne som er veldig opptatt av prosesser og metoder og veldig mye styr og stell at de ikke må glemme det som handler om tilfeldigheter og omstendigheter. For å gjøre en kort historie litt kortere, så gjennomførte de en samtale over Skype og nå har jeg nettopp fått en melding fra henne hvor hun forteller at hun har blitt invitert ned til Tyskland.

Hvis du oppfatter deg selv som en seriøs jobbsøker, så handler lærdommen i denne teksten om eierskap og historeformidling, – du må ikke falle for «fristelsen» som underbygges av alle formaningene som gjør det vanskeligere enn det er.
Finn din greie.
Husk at innhold er viktigere enn emballasje.

Du får SCHILLER med «Ruhe» –
… das hochste Gluck auf Erden kommt sehr oft nur durch Einsamkeit in das Herz

Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Gjør deg litt synligere på LinkedIn

Jobbsøkerkursene mine handler mye om viktigheten av nettverk og det som jeg på jobbsøkerspråket kaller foredling av et personlig varemerke, – da tenker jeg ikke på noen av disse dilterne som publiserer tull og tøys for å tilfredsstille andre eller for å vise heiagjengen sin at de tilfredsstiller de samme menneskene, men hvordan du kan bruke sosiale medier og ikke minst LinkedIn for å gjøre deg synligere for potensielle arbeidsgivere.

LinkedIn er det viktigste verktøyet for å holde kontakt med flinke folk og sjekke ut hva «sånne som meg» tenker og hva vi ser etter, hva som er smart og hva som kanskje ikke er like smart. Jeg vet at det finnes noen som liker å dele tekster som handler om hvordan man kan gjøre seg synlig gjennom andre kanaler som twitter og facebook, men det er bare småtteri i forhold til et profesjonelt verktøy som LinkedIn.

Jeg får en del oppfølgingsspørsmål om jeg kan arrangere et eget LinkedIn-kurs, men er litt usikker på om jeg får «lov» til å arrangere kurs, – jeg tenker da på tillatelse og godkjenning sentralt fra LinkedIn og om de er sånne sertifiseringsfanatikere.
Greit nok.
Jeg kan kalle det noe annet.
Jeg kan kalle det «foredrag» eller «workshop».
Jeg har for øvrig kontaktet noen som er enda flinkere enn meg for å sjekke ut denne formaliteten.
Men svaret er ja.
Dette skal jeg gjøre.
Nå skal det jo sies at jeg har gjort dette en del ganger tidligere i andre sammenhenger, pakket inn sammen med noe annet, noe som har gitt mange bekreftelser på viktigheten av å formidle hvordan man bruker verktøy for å begrense sølet.

Nå skal det sies at jeg er rimelig klar på at du ikke skal møte opp her med troen på at det er dette som gjør at det plutselig løsner i jobbsøkerprosessen din. De som kjenner meg, vet at jeg er ganske påståelig med tanke på at tiltak aldri skal bli et mål i seg selv, – du skal være klar over at «sånne som meg» skjønner hvem som har gått på jobbsøkerkurs og skjønner hvem som har fått noen gromme LinkedIn-tips, for å si det sånn.
De som ikke skjønner det kan slenge seg i veggen og håpe at effekten forlenger levetiden deres.
Husk at positiv opptreden på et intervju kombinert med riktige uttrykk og gode karakterer ikke sier en dritt om hvor «flink» du er til å utføre en jobb.

Nettsidene til Karriereverkstedet vil oppdateres med aktuelle tider og steder selv om jeg regner med at fanen som henger øverst på siden – jobbsøkerkurs – kommer til å fylles med relevant info.
Nok om det.
Her kommer THE CURE med «Lullaby»

Naturale ytelser

Mennesker har benyttet seg av gleden ved å ta del av nettverk i tusenvis av år, helt fra vi bodde i huler og utvekslet kunnskap over leirbålet.
Noen var flinkere til å jakte enn andre.
Noen var flinkere til å lage hulemalerier.
Noen var flinkere til ditt eller datt, og så brukte man dette «nettverket» til å lære litt av hverandre, alternativt la andre gjøre noe for deg og så kunne kanskje du gjøre noe annet til gjengjeld. Nettverk handler jo egentlig ikke om noe annet enn å kjenne noen som kan hjelpe deg med noe som du kanskje ikke er like flink til, alternativt kan man gjøre tingene sammen så man blir fortere ferdig.

Jeg treffer fortsatt mennesker som hevder at de ikke er så begeistret for dette som handler om nettverk, kanskje mest fordi de har gått seg litt vill i all begrepsforvirringen fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om, når jeg forteller det på denne måten så er det som om det går opp et lys for dem. Noen av dem får seg til å spørre hvor man finner gode nettverkskontakter og hvem som det er smart å være i nettverk med, spørsmål som får meg til å tvile på hva jeg bør svare eller om det kanskje er best å ikke si noe i det hele tatt.

Det fantes en tid hvor man kunne bytte til seg ting og tjenester i stedet for å betale med penger, det er nesten så man kan savne tiden hvor «økonomien» var bundet mot virkelig kunnskap og viktigere eiendeler enn mye av det sølet som man sitter med i dag. Det leder meg til overskriften til denne teksten, – du lurer kanskje på hva som kommer når jeg skriver om naturale ytelser, greia er et jeg fikk en melding fra en jente som jeg traff helt tilfeldig i fjor sommer, The Girl From Ipanema, nå hadde hun kommet dit hvor hun trengte råd og veiledning fra en person som har litt peiling på de tingene som jeg har peiling på, men som student så føler hun at hun ikke klarer å ta seg råd til å betale for konsultasjoner.
Det var sånn hun sa det.
Konsultasjoner.
Det er et begrep som får meg til å vokse litt i stolen selv om jeg er kjent for å være en fyr som ikke gjør meg større enn jeg er. Det ble litt fram og tilbake som jeg skal spare dere for, poenget er at jeg ikke har så mye tid til å treffe alle som spør og har i tillegg en ny leilighet som skal males og fikses på i ledige stunder.
Det var da hun sa det:
– «Jeg er flink til å male …»

Alternative møterom fungerer fint som bare det, og det er utrolig hvor mye man klarer å snakke om når omstendighetene ikke begrenses til sterile møterom.
Jenta kunne male.
Hun kunne mange andre ting, også.
Det var selvfølgelig det vi snakket mest om, og nå har hun fått en boost i jobbsøkertilværelsen sin og jeg har fått fin farge i gangen og på kjøkkenet.

Det er heller ikke så lenge siden jeg fikk en lignende henvendelse fra en annen dame som fant meg gjennom et googlesøk, hennes forslag var å bytte en karriereprat med kajakkpadling i det idylliske Nøklevann.
Ubetalelig, spør du meg.

Quid pro quo er latin og betyr «noe for noe» og indikerer et mer eller mindre likt bytte eller erstatning for varer eller tjenester, det vil si tjenester og gjentjenester.
One good turn deserves another.
You scratch my back, and I’ll scratch yours.
Det er for øvrig denne frasen som har gitt opphav til det britiske slanguttrykket for pund som «quid».
Nå vet du det.
Noen vil sikkert rynke på nesa og referere til svart arbeid og sånne ting.
Jeg syns det er genialt.
Det blir som dugnad.
På en måte.
The Girl From Ipanema har for øvrig kommet litt lenger og nå har spurt om prepping foran to jobbintervjuer som følge av samtalen vår.
Betaling?
Hun skal legge opp og sy gardiner.
Noen vil sikkert mene at dette er skikkelig useriøst.
Jeg syns det er genialt.
Nå venter jeg bare på en lignende henvendelse fra en som er god på skyvedørsgarderobeløsninger …

Du får NONA HENDRYX med «Transformation»