overkvalifisert

Når tyngden hindrer dine bevegelser

Denne teksten handler ikke om å være feit, men den handler om å drasse med seg så mye at man sliter litt ekstra for å komme fram til målet.

Jeg får ofte spørsmål fra jobbsøkere som lurer på hvordan de skal respondere på de som oppfatter dem som overkvalifisert. Dårlige og mangelfulle tilbakemeldinger er ganske vanlig i rekrutteringsprosesser, hvis man i det hele tatt får en tilbakemelding, – det er lett å tenke at man enten er kvalifisert eller ikke kvalifisert, men dette begrepet har med tiden blitt så innarbeidet at det ofte slår negativt ut når det formidles fra sånne som ikke vet hva de skal si eller som i hvert fall ikke tør å si det som det er. Det finnes til og med noen som tror at dette er en tilbakemelding som bør oppfattes som positivt.
Du er for god for oss, liksom.
Kan du tenke deg …

Det finnes overraskende mange som sorterer søknadsbunken etter fine titler og nisser og troll på en CV, kombinert med synsing og troing og sikkert en del andre ing-er som jeg ikke kommer på i farten. Dersom noen av disse oppfatter deg som «overkvalifisert” er det vanlig å tenke at den som har vurdert deg som overkvalifisert vil tro at du vil komme til å kjede deg med trivielle oppgaver som hindrer deg i å få utnyttet ditt potensial og således være mindre motivert for den aktuelle jobben som du har søkt på, en påstand som kan avklares og verifiseres eller til og med dementeres hvis de gidder å ta en rask telefonsamtale.

Jeg vet ikke om det fremdeles er en godt bevart hemmelighet, men det finnes faktisk mange mennesker som er interessert i å «trappe ned» eller gi avkall på enkelte ansvarsområder og samtidig være kjempemotivert for øvrige oppgaver som inkluderes i den aktuelle stillingen. Dersom de som styrer en rekrutteringsprosess gidder å sjekke dette – for det handler faktisk om noe så enkelt som å gidde – vil det være større mulighet for å få riktig person inn i rollen, en som mer eller mindre er operativ fra dag en i motsetning til en «dynamisk» og «fremoverlent» karriereklatrer som vokser ut av stillingen etter kort tid, kanskje til og med et opphauset talent.
Det finnes til og med noen i bemanningsbransjen som benytter seg av dette begrepet når de vurderer kandidater for korte oppdrag, – kan du tenke deg …

Jeg oppfatter dette begrepet som tidenes fluktkommentar i rekrutteringsprosesser og påstår samtidig at selskaper som snakker om overkvalifiserte søkere i realiteten kan skylde seg selv ved at de slurver med stillingsbeskrivelsen og ikke klarer å formidle hvem de egentlig ser for seg i den aktuelle stillingen, – jeg kaller det dårlig rekrutteringskommunikasjon.

Det er også lett å tro at dette begrepet brukes av de som opplever trusselen med å få inn en medarbeider som kan true eget revir, men det er likevel et viktig poeng at en jobbsøker kan bli oppfattet som «overkvalifisert» fordi det er dem selv som forteller at de er det. God rekrutteringskommunikasjon går begge veier, for eksempel ved å ta initiativ til å fortelle at det finnes elementer i din egen erfaringsbank som du ønsker å nedprioritere.
Tenk på den.
Husk at du skal eie din egen jobbsøkerprosess.

Her er BARRY WHITE

Overkvalifisert

Jeg trekker fram et tidligere innlegg i dag – rett og slett fordi det finnes så mange mennesker der ute som stiller seg undrende til en diffus uttalelse som lyder «overkvalifisert».
Pisspreik.
Enten er du kvalifisert eller så er du ikke kvalifisert.
Man må heller kartlegge om kandidaten virkelig har forstått hva stillingen går ut på og om vedkommende har riktig motivasjon.

Jeg er ofte i dialog med dyktige folk som deler sin frustrasjon ved å bli avvist i søkerprosesser fordi de er overkvalifisert – som regel er dette den eneste tilbakemeldingen de får.
Svaret på alt.
Dårlige og mangelfulle tilbakemeldinger er ganske vanlig i rekrutteringsprosesser, og en årsak er ganske sikkert forbundet med at det sitter mennesker der som ikke vet hva de snakker om.
Det finnes overraskende mange som sorterer søknadsbunken etter fine titler, mastergrader eller nisser og troll på en cv, og kombinert med synsing og troing og sikkert en del andre ing-er som jeg ikke kan komme på i farten …

Dersom man oppfattes som “overkvalifisert” er det vanlig å tro at vedkommende viil kjede seg fordi de ikke vil få utnyttet sitt potensial og således være mindre motivert og slutte etter kort tid – noe som i og for seg raskt kan avklares ved en rask telefonsamtale. Det finnes faktisk en god del mennesker som er interessert i å “trappe ned” eller gi avkall på enkelte ansvarsområder som de kanskje ikke trives med og samtidig være kjempemotivert for den aktuelle stillingen. Dersom de som styrer rekrutteringsprosessen gidder å sjekke dette, vil det være en større mulighet for å få riktig person inn i rollen, en som til og med er operativ fra dag en – i hvert fall nesten – i motsetning til å få inn ferskvare som vokser ut av stillingen etter kort tid. Det er selvfølgelig også lett å tro at dette henger sammen med trusselen om å få inn en medarbeider som kan true eget revir eller at man ser utfordringen ved å lede en som har mer kompetanse eller erfaring …

Jeg tror også at mange selskaper som serverer kommentarer om overkvalifiserte søkere i realiteten kan skylde seg selv ved at de slurver med stillingsbeskrivelsen og ikke klarer å formidle hvilke kvalifikasjoner og egenskaper man faktisk ser etter hos kandidatene. Det leder meg litt inn på hvor trist det er med så mange dårlige stillingsannonser – alt fra de som er krystallklare på at de ikke vet hva de faktisk ser etter, hva deres egen arbeidsgiver står for og alle skrivefeilene.
Grøss.
Søk en annen jobb, det er min beste anbefaling … kanskje får du en sjanse til å parkere dem litt senere i din karriere …

Dagens musikktips er GEORGE MICHAEL & MARY J BLIDGE med «As»