talentutvikling

Morgendagens helter

Fotball.
Elleve mann på hvert lag.
Det er om å gjøre å få ballen inn i motstandernes mål og de som får til dette flest ganger i løpet av en kamp som varer i to ganger førtifem minutter vinner kampen.
Det er verdens største idrett og verdens mest utbredte språk.

Jeg bruker fotballen for alt det er verdt i mine foredrag og daglig virke, mest som metafor om disse tingene som får flinke mennesker til å funke med andre flinke mennesker og hva som eventuelt må til for at det kanskje kan funke bedre.
Jeg får nyttige innspill fra alle kanter.
Jeg er nesten fristet til å bruke begrepet «målgivende pasninger», men lar den ligge.
Det er ikke så lenge siden jeg leste om en drøss med unge landslagsspillere som ønsker seg bort fra sine eksisterende klubber, de får ikke spilletid og det er noe som bremser utviklingen deres. Det er det som ofte blir sagt, og det kan oversettes med noe som ligner på at de rett og slett ikke er gode nok. De er kanskje gode, men de er ikke gode der de er og når noen får seg til å spørre om hvorfor det er sånn så kommer det kommentarer som rimer på at det er en spillestil som ikke passer eller noe annet svada.

Det er akkurat som i arbeidslivet hvor jobbsøkere har for liten kunnskap om hvordan det virkelig er å jobbe i de ulike selskapene, valgene gjøres etter generelle inntrykk basert på vindstyrke og størrelsen på bølgene. Jeg treffer ganske mange av dem, mennesker som velger feil og som ikke vet hvordan de skal stake ut den nye kursen siden ingen har fortalt dem at det er deres egen oppgave å finne ut så mye som mulig om arbeidsmiljø og arbeidsformer. Ting som funker et sted er ikke nødvendigvis det samme som funker et annet sted og ting som funker for en funker ikke nødvendigvis for en annen.

Jeg syns det er litt rart at det er så mange som venter så lenge med å la seg korrigere av virkeligheten hvor det ikke bare er glitrende gull som legges foran deg, kanskje fordi det ikke finnes så tung motvekt til den overbevisende karriereveilederen som sitter innerst i korridoren i fjerde etasje men som egentlig ikke vet hvordan arbeidslivet fungerer utenfor sin egen skolebygning, eller hvor lett det kan være å la seg blende av kjekke rekrutteringskonsulenter med pastellskjorter og blekede smil som beviser styrke ved å spørre om dine dårlige sider på første møte …

Den norske landslagssjefen fotball nevner på en diplomatisk måte at det er spennende tider i norsk fotball hvor det er mye som skjer og at han liker at det er trafikk og oppmerksomhet rundt norske fotballspillere.
Det slår meg at det ikke er så mange som snakker om feilvurderinger og forføring, og her kan jeg trekke en sammenligning til næringslivet som renner over av de samme eksemplene med ledere som gjemmer seg bak begreper som «kampen om talentene» og sånne patetiske trainee-ordninger og annet fjas. Det er ikke så mange som tør å nevne at noen av dem kanskje ikke er gode nok når de kommer ut i den virkelige verden med krav og forventninger.

Jeg følger med på tysk fotball og så en tekst her om dagen om en fotballspiller som heter Per Ciljan Skjelbred som forlot Rosenborg for å prøve seg på et kjent lag i Tyskland og så ble han bare borte. Han skal ha litt kred for at han ikke ga seg, det er mange eksempler på de som kommer hjem til mammas kjøttboller og forteller at de er en erfaring rikere.
Nå har han flyttet til en annen klubb hvor det ser ut som han trives, og det er bra.
For alle parter.
Den aktuelle teksten viser til en undring over hvorfor han spiller så bra for sin nye klubb når han ikke en gang satt på innbytterbenken hos den forrige, nesten som om noen forventer noe hokus pokus eller noe annet.
Jeg tror svaret er ganske enkelt.
Det handler om tillit og trygghet og jeg ser det samme i arbeidslivet.
Daglig.
En annen fotballspiller som jeg har litt sansen for, er Omar Elabdellaoui, ikke bare fordi han er Oslogutt, men fordi han er en hyggelig fyr som viser seg fram som et godt eksempel på det som jeg liker å snakke om.
Han er kanskje ikke så kjent som enkelte andre, men det kommer.
Han har fått det til bedre enn mange andre aktuelle norske utenlandsprofiler fordi han valgte riktig samtidig som han lar det skinne gjennom at man ikke skal stole så mye på hva alle andre sier eller mener.
– «Jeg føler jeg kom til riktig klubb, at jeg kom til en klubb hvor treneren virkelig ville ha meg … ofte er det slik at direktører og mange andre snakker veldig mye og forteller at klubben vil ha deg …»

Jeg skriver en del om viktigheten av å finne ut så mye som mulig av selskapet som du ønsker å jobbe for, og når jeg bruker begrepet «finne ut» så skal du gjøre mer enn å kikke på nettsidene deres og snakke med en venninne som har en bror som kjenner en som har jobbet der for noen år siden.
Samtidig må du huske på at du ikke skal analysere deg ihjel.
Det er mange «resultater» som dukker opp i denne fasen, og det er ikke sikkert at de står i samsvar med dine forventninger. Jeg treffer mange jobbsøkere som sjekker ditt og sjekker datt, finner fram noen kloke ord her og noen kloke ord der, klipper dem inn der det passer og analyserer og analyserer og tenker og klipper og limer litt til og analyserer enda mer mens de lurer på om de skal sende den i dag eller vente til torsdag i neste uke. Det blir nesten på samme måten som når du skal ut på en reise – du har bestemt deg for hvor du skal, men pakker og pakker og pakker ut og pakker ned igjen og til slutt så kommer du på at du ikke rekker toget.

Det finnes overraskende mange som maser om å komme seg inn til de store, enten man snakker fotball eller arbeidsliv eller hva som helst egentlig, som om dette med å menge med de store er det eneste store.
Litt trangt ordspill, kanskje.
Min anbefaling til morgendagens helter er å bruke tid og energi på å komme til et lag hvor du blir verdsatt på grunn av dine egne ferdigheter og egenskaper og ikke velge de som svir av mest penger i arbeid på å fremstå som noe annet enn de er.
Virkeligheten vil tidsnok avgjøre om du er god nok.
Om de er gode nok, også …

Det er endelig fredag, folkens. Jeg har nettopp kommet hjem fra et frokostseminar hvor jeg har snakket litt om tingene som nevnes lenger opp. Begge fotballspillerne som jeg nevner kan du se på Eurosport i morgen (lørdag 15:30) i tillegg til en annen hyggelig fyr som heter Håvard Nilsen. Jeg har vært på denne fotballbanen selv, ikke som spiller men som turist, en stadion som rommer 23.000 med en fantastisk stemning fra tilhengere som ikke står tilbake for noe av det som man tror man opplever hos de «store» …

Tenk gode tanker og gjør noe med dem.
Tenk også på morgendagens helter i Ukraina.


.

Relaterte tekster:
Stolt
Bekreftelser fra rapporter og statistikk

Dersom du ser forstyrrende reklame i videosnuttene som jeg pleier å avslutte innleggene mine med, så finnes det en løsning – klikk her for å komme til teksten fra IDG/PCWorld som viser deg hvordan du kan fjerne søppelet.

Hodelus og skrittsopp

Jeg hadde det samme ubesvarte anropet fire eller fem ganger på displayet, og en eller annen gang ut på dagen fikk jeg anledning til å svare på det ukjente anropet. Stemmen i den andre enden fortalte at jeg var vanskelig å få tak i og jeg kjente at jeg ble litt varm mellom ørene. Jeg tenkte telefonsalg eller sånn markedsføringspiss men valgte likevel å spørre hvem hun var og hva det gjaldt, var ikke noe spesielt skarp i stemmen eller noe sånt, men hun gjentok at hun hadde prøvd å få tak i meg i noen dager. Det var da jeg vurderte å si morn og morna og legge på men så refererte hun til noen mennesker som jeg kjenner ganske godt og som jeg liker ganske godt og at hun visste at jeg hadde et godt rykte og så lot jeg henne fortsette.
Jeg hadde kaffe.
Jeg hadde beina på pulten.
Jeg hadde tid.
Jeg hadde i hvert fall fem minutter, men så kjente jeg at jeg begynte å bli litt varmere mellom ørene da hun fortalte at hun ringte for å få tips i forbindelse med sitt søk etter unge ledertalenter. Det var da jeg valgte å rense stemmen og fortalte at jeg har bygget opp mitt gode rykte basert på min evne til å finne riktige mennesker uten noen form for kvotering. Jeg sa til og med at jeg ikke har noe behov for å bli assosiert med dette tøyset, litt usikker på om jeg brukte begrepet «tøys», kanskje jeg sa noe annet men sånn sett i ettertid så kan jeg sikkert godt ha sagt det.

Dette konseptet handler om et knippe mennesker som skal gjennom flere runder med tester og evaluering og referanser og sikkert litt annet som mange av disse organisasjonsutviklingsselskapene liker å briljere med når de skal forsvare tallene som står på fakturaene deres. Nå har det seg sånn at jeg aldri har latt meg påvirke av alderen til en kandidat, og ekskluderer ingen på grunn av et årstall i en CV. Grunnet til at jeg ikke liker dette spesifikke fjaset er denne forherligelsen av en forhåndsdefinert gruppe kvoterte mennesker hvor jeg mener at profesjonelle bransjefolk bør holde seg for gode for å motarbeide noen av sine egendefinerte fagetiske prinsipper. Samtidig er det vel heller ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er så veldig begeistret for at en lederrrolle bør invitere forsøkskaniner til å sjonglere med sin manglende erfaring.

Man kan samtidig lese i E24 om noen som har etablert et nettsted for elitestudenter hvor kun de som har best karakterer slipper til – ment som et eksklusivt tilbud for de beste talentene for at hodejegere og bedrifter kan få tilgang til å søke etter kandidater mot betaling.
Ok, jeg slipper til et uttrykk som etter hvert har blitt rimelig utvannet på disse sidene:
Grøss.
Jeg støtter en av kommentarene som følger den aktuelle teksten om at dette minner om noe som ble forsøkt av noen som hadde litt dusere farger på skjortene sine for sytti eller åtti år siden. Tiden flyr, men menneskene virker ikke å bli noe særlig smartere når alt kommer til alt – spesielt ikke når vi lar oss diktere av at begrepet «smart» ikke kan bekreftes av noe annet enn et tall …