tilbakemelding

Taperens trøst

Det finnes mange selskaper som liker å snakke om employer branding, men som tydelig beviser at deres oppfatning av dette begrepet begrenser seg til fine ord og uttrykk som er satt sammen på lukkede møterom.
Det er trist.
Det er overraskende mange bedrifter, ikke minst i bemanningsbransjen, som ikke viser interesse for at dette som handler om relasjonskompetanse er en solid underbygger for god rekrutteringskommunikasjon som igjen er den sterkeste kraften for å etablere et positivt virksomhetsvaremerke.

Når du sitter i et kundemøte med dem, noe som jeg gjør ganske ofte når jeg hjelper selskaper med å utforme rammeavtaler, så kommer det ene etter det andre som bevis på at det ikke er noen hjemme.
– «Det viktigste er prosessen», var det en som sa men jeg var litt usikker på hva hun mente når jeg hørte hvordan hun snakket om prosesser.
– «Effektivitet», sier en annen.
– «Rask levering …»
– «Til riktig pris».
– «Kvalitet».
– «Stor CV-base».
– «Liten risiko for feilansettelser».
Det pleier å komme noen andre luftige argumenter også, men jeg syns det er litt rart at ingen nevner hvordan de jobber med kandidatene. Jeg blir også litt forundret over hvor nedlatende mange av disse «konsulentene» oppfører seg i møte med mennesker som kan være inntektsbringende for deres egen virksomhet eller til og med potensielle kunder i framtiden.
– «Registrer din CV i basen vår så tar vi kontakt med deg hvis det dukker opp noe …»
Det magiske ordet i denne setningen er «hvis», og det er et begrep som er like ullent som «kanskje».

Jeg får en del innspill og kommentarer fra seriøse jobbsøkere – ikke minst etter at jeg har bedt om flere – og det er mange som lurer på dette som handler om tilbakemeldinger i rekrutteringsprosjektene.
Vel og merke de som i det hele tatt får noen.
Jeg skal skrive en del om dette i et nytt prosjekt, men fikk lyst til å nevne en gjenganger og da tenker jeg ikke på den som kommer som masseprodusert pjatt fra et elektronisk rekrutteringsverktøy men den som kommer fra en som på død og liv må formidle hvor mange søkere som de har mottatt.
Kult.
Jeg søkte på en jobb.
Det var to hundre søkere.
Det er mye.
Da er det jammen ikke så rart at jeg ikke fikk jobben.

Jeg pleier å formidle til seriøse jobbsøkere at de ikke skal bry seg om andre enn seg selv, det er bare det som betyr noe i en profesjonell jobbsøkerprosess hvor målet er å formidle noe som får de som sitter på den andre siden til å forstå at dere passer sammen.
Da må du være lojal mot deg selv, din identitet og din historie.
Jeg vet at det finnes jobbsøkere som har lest litt for mange tekster fra «eksperter» og «rådgivere» og «veiledere» som messer om hvordan du kan vinne konkurransen om drømmejobben, de tror at det kan være bra for selvfølelsen, den skal liksom vokse dersom man vet at man har vært i konkurranse med x antall andre mens det i virkelighetene ikke er noe annet enn taperens trøst.

Vi hadde en gjennomgang av det som vi foreløpig har samlet inn av tilbakemeldinger hvor så og si alle sammen kunne formidle hvor mange søkere som hadde kommet inn.
Kult.
Jeg har publisert en stillingsannonse.
Det kom inn trehundreogsekstifire søkere.
Det er mye.
Jeg er skikkelig god til å lage stillingsannonser.
Nå er det kanskje ikke sånn de tenker, selv om det er ganske mange som lurer på hva de egentlig tenker om sitt eget arbeid. Det finnes ganske mange som oppfatter dem som gode på selvskryt, men personlig så mener jeg at det bare blir for dumt når de signaliserer at de har en jobb som de ikke behersker. Og er det ikke rart, nesten som en liten kuriositet, at veldig mange av signaturene kan fortelle at de har en sertifisering fra rekrutteringsfaget – noe som får meg til å lure på om det står beskrevet i de gode prosessbeskrivelsene deres at de må huske på å føre opp et antall til alle som mener at de trenger å vite at de ikke fikk jobben.
Prosessen er jo viktigere enn resultatet.
Eller hvordan var det igjen?

Employer branding handler om å bygge sterke relasjoner til eksisterende og potensielle ansatte, det vil si hele reisen fra du hører om en virksomhet til du begynner å jobbe der, har det bra på alle måter og til og med velger å slutte med flagget til topps når den dagen kommer og du lever videre i rollen som en god ambassadør. Det er overraskende mange selskaper som ikke vet hvordan man bruker jobbsøkerprosessen til å utvikle sitt eget virksomhetsvaremerke, man får alt i fanget og klarer ikke en gang å se hva det er.
Er det mulig, liksom.
Ja, alt er mulig når man snakker om mennesker som egentlig burde jobbet med noe helt annet, spesielt de som har fått bemanningsbransjen til å utvikle seg til en svinedyr annonseringstjeneste.
En jobbsøker tar med seg mer ut av en jobbsøkerprosess enn mange av de som skal ansette noen tenker over. Det kan være alt fra mismatch mellom innholdet i en stillingsannonse og hva man snakker om i den første introduksjonen til dårlig oppførsel i form av grill og drill på et eventuelt intervju.
Hvis man i det hele tatt kommer dit.
Undersøkelsen gir foreløpige indikasjoner på at de som sitter i den andre enden ikke tar seg tid til å lese alt som kommer inn, noe som får tilbakemeldingene deres – de få som kommer – til å bli enda tåpeligere.
Takk for søknaden din.
Neste gang du ser en stilling fra oss som ligner, så bør du drite i å søke.
Nå er det kanskje ikke noe sånt de burde finne på å skrive, selv om det hadde vært en god tilbakemelding som sikkert ville blitt oppfattet som bedre enn den som de eventuelt velger å legge ut, men det er faktisk sånn det blir oppfattet fra de som ser dere fra utsiden og som definerer og markedsfører deres virkelige virksomhetsvaremerke.

– «Jeg tenkte på alt jeg ville gå glipp av og at det meste i livet går man faktisk glipp av og det var en mager trøst, men likevel en trøst …»
– Lars Saabye Christensen

Dagens tekst dedikeres dere som vet hva dere gjør og som er stolte av jobben deres og faget som dere utfører.
Man hører jo aldri om dere, og det er jo sånn det ofte blir. Ingen selskaper er nevnt, men det er mest med vissheten om at det er menneskene som jobber der som gjør forskjellen.
Vi skulle gjerne sett noen positive innspill som handlet om dere, men de lar vente på seg, noe som selvfølgelig frister oss til å tro at flinke folk er mer opptatt av å gjøre jobben sin i stedet for å snakke om det.
Vi ønsker i hvert fall ikke å tro at det er så få av dem …