trynefaktor

Den undervurderte egnetheten

Jeg snakker og skriver en del om utvelgelgelseskriterier i rekrutteringsprosjekter, og innrømmer at jeg fremdeles blir overrasket over at det fortsatt finnes jobbsøkere som underbygger negative kandidatopplevelser i stedet for å bare komme seg videre med livene sine. Noen går så langt som å konstruere sine egne svar på spørsmål som egentlig ikke finnes, og i mange tåpelige oppsummeringer og konklusjoner så er det to ting som går igjen som følge av dette, – elektroniske rekrutteringsverktøy og dumme mennesker i den andre enden.

Selv om jeg pleier å vise en viss form for enighet og medlidenhet med disse som oppsummerer og konkluderer jobbsøkerprosessene sine på denne måten, så sier jeg også at det er sånn det er og at du ikke kan gjøre så mye annet enn å heve deg over det og komme deg videre. Noen ganger kan jeg fleske til med noe som ligner «drit og dra» eller noen andre kraftuttrykk, men oppsummering og konklusjon blir som regel den samme.
Sånn er det bare.
Du kan ikke gjøre så mye annet enn å heve deg over det.
Kom deg videre.
Du kan selvfølgelig ringe og spørre eller sende en mail og spørre om det som du ønsker å spørre om, jeg vet om flere som tror at det er smart men det er ikke alltid du kan forvente å få et svar som gjør deg selv smartere. Det eneste som skjer, er at du utsetter din egen innrømmelse om at det er sånn det er, du kan ikke gjøre så mye annet enn å heve deg over det og forsøke å komme deg videre. Jeg vet om flere som tror at en sånn form for oppfølging vitner om interesse, et behov for et svar eller en eller annen kommentar som kan danne grunnlag for en eventuell korrigering. Jeg sier at det alltid vil være noen som tror og mener noe om det meste og følger opp med å poengtere viktigheten av å gjøre det riktig første gangen.
De som skal ansette noen har allerede bestemt seg.
Det ble ikke deg.

Husk at alle rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv, – det som kan oppfattes som «feil» på et sted kan være «riktig» på et annet. Du må slutte å høre på karrieretips fra sånne som sier noe annet.

Det er som nevnt to ting som går igjen, og svaret på det ene er at elektroniske rekrutteringsverktøy og fremveksten av virkelighetsfjernt vås dessverre har kommet for å bli. Det er alt for mange mennesker som av en eller annen grunn får lov til å holde på med ansettelser som tror og håper at dette kan skjule kunnskapsløsheten deres, men du som jobbsøker må bare finne deg i det.
Jeg oppfordrer deg likevel til å dele din kandidatopplevelse med andre.
Gni det inn.

Den andre utfordringen til en seriøs jobbsøker har sammenheng med de samme kunnskapsløse menneskene som skaper behov for eksterne tjenestetilbydere som vet hvordan de kan tjene pengene sine på å legge til noen ekstra ledd som får den onde sirkelen til å snurre saktere enn den i virkeligheten bør gjøre.
Sånn går det.
Sånn er det bare.
Du kan ikke gjøre så mye annet enn å heve deg over det.
Kom deg videre.

Når jeg innledningsvis bruker et begrep som «utvelgelseskriterier», så får jeg ofte spørsmål om hva som er det viktigste av dem alle. Jeg pleier å innlede svaret mitt med en bekreftelse på at du spør meg og at du får mitt svar, noe som egentlig betyr at du må regne med å få et helt annet svar hvis du spør en annen, en greie som det tydeligvis er veldig mange mennesker som sliter med å skjønne seg på, mennesker som lever livene sine etter forutbestemte sjablonger for hva som er riktig og galt når det kommer til hva som skjer når et menneske skal oppføre seg foran et annet menneske.

Jeg fortsetter med å si at jeg ikke vet om så mange mennesker som tør å snakke like varmt om dette som handler om trynefaktor.
Jeg gjør det.
Jeg sier at trynefaktor er «summen av hele deg», – et begrep som beskriver en eller annen personlig referanse som er identifiserbar for den som skal vurdere deg i forhold til ett eller annet. Det er for øvrig akkurat det samme som «personlig egnethet» som er et begrep som kanskje oppfattes som litt mer spiselig.

Personlig egnethet er dette ubestemmelige som gir deg et naturlig konkurransefortrinn, – dette som ikke kan forklares som noe annet enn dette som noen bare «har i seg» og som handler om uformelle ferdigheter, interesser, følelser, tanker og andre handlingstriggere. Dette er mitt hovedfokus i en rekrutteringsprosess, alle disse tingene som forteller hvordan kandidaten vil takle ulike aspekter i forhold til omgivelser og oppgaver og hele pakka som inkluderes i et ansettelsesforhold, ting som det går an å finne ut av hvis man vet hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.

Jeg pleier å si at «trynefaktor» eller «personlig egnethet» kan defineres som dette som viser hvem du virkelig er når du skal gjøre det du skal gjøre på en måte som bare faller seg helt naturlig.

Husk at du ansettes fordi du er noe og ikke fordi du forsøker å fremstå som noe.

Hva er galt med trynefaktor?

Jeg skrev en tekst for ikke så lenge siden om dette med å gi karakterer til de ansatte og har kommet over en snutt i Ukeavisen Ledelse hvor man kan lese om en arbeidsrettsadvokat som mener at dette er et rangeringssystem som kan være et ryddig hjelpemiddel i nedbemanningsprosesser. Han klarer å ro seg i land med å referere til arbeidsmiljøloven hvor ansiennitet og sosiale forhold er selvfølgeligheter som skal vektlegges, men så kommer han trekkende med en slags frykt for at ledere skal benytte seg av trynefaktor på bekostning av KPI.
Jeg er fristet til å spørre:
Hva er galt med trynefaktor?

Just face it.
Nja, det blir kanskje litt feil å bruke akkurat det begrepet, men det er en kjent sak at mennesker ansetter mennesker basert på trynefaktor. Det er imidlertid viktig å være klar over hva «trynefaktor» egentlig betyr, forvirringen er stor og blir kanskje ikke mindre når man kikker i Wikipedia – den frie encyklopedi:
«Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område. I uttrykket trynefaktor ligger det at man i tillegg til, eller istedenfor den saklige vurderingen som skal gjøres, ser på hvorvidt vedkommende har et pent og tiltalende ansikt, oppførsel eller væremåte».

Legg merke til ordene «forskjellige henseender» og «avgrenset område».
Her ligger poenget.

Jeg syns det er … la meg bruke begrepet «oppsiktsvekkende» at det finnes så mange mennesker innen akademia som tydelig viser sin misnøye med andre kriterier enn dette som de selv definerer som kunnskap men som andre kan definere som et puggeresultat. Det bor en dame nede i veien hos meg som fortalte med frykt i blikket at trynefaktor rager høyt i dette som omtales som et lett manipulerbart system og at personlig egnethet er i ferd med å bli viktigere enn faglige kvalifikasjoner, det var riktignok på den årlige gatefesten hvor hun hadde dykket dypt i rødvinsflasken, men jeg valgte likevel å gi et bidrag med å svare «ja» og så sa jeg ikke mer.
– «Skal du ikke si noe mer?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg er jo enig med deg … personlig egnethet er det viktigste kriteriet i en utvelgelsesprosess, men du må ikke blande dette med sånne ting som mange i dine sko har en tendens til å gjøre … personlig egnethet er summen av hele deg, skjønner du?»
– «Nei …»
– «Personlig egnethet er noe som i rekrutteringssammenheng blir definert som en ferdighet som kan forstås som at vedkommende kanskje ikke har like lang erfaring som de som jobber der fra før eller de som har brukt opp halve livet sitt på skolebenken, dette er de som har fått med seg noe fra andre steder og som viser at de behersker oppgavene og ikke minst omgivelsene».
– «Men de har jo ikke det formelle …»
– «Hva er formelt?»
– «Formelle krav som …»
– «Hør», avbrøt jeg.
– «Det som hadde vært fint, var om noen flere kunne skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor man lærer ting bare man lærer det, de fleste menneskene jeg treffer fra akademia slår seg på brystet og viser til at de har gått på den og den skolen og at den og den skolen er kjent som en bra skole … det sier jo ikke en dritt om deres egen evne til å lære noe … det blir som å kjøre rundt i Mercedes når du ikke skjønner trafikkreglene og er ikke det trynefaktor så vet ikke jeg».

Trynefaktor er et begrep som er med på å starte mange artige diskusjoner, spesielt når det trekkes fram begreper som «pen» og «tiltalende» som det gjøres i Wikipedia – den frie encyklopedi. Mennesker er forskjellige og skal være forskjellige og de skal i utgangspunktet vurderes etter nøytrale og rettferdige kriterier hvor utseendet har lite å si når alt kommer til alt. Med mindre de jobber som glamourmodeller, men de teller ikke her. Eller, på den annen side så er det akkurat det som er poenget siden trynefaktor er et begrep som beskriver en eller annen personlig referanse som er identifiserbar for den som skal vurdere vedkommende i forhold til ett eller annet.
Bazanga.
Det er også ganske viktig å tenke på at det faktisk er en del av livets merkverdigheter at det kan finnes noen som rett og slett ikke liker deg, men det er et viktig poeng å kunne skille mellom utseende og framtoning.
Det er her mye av utfordringen ligger.
Det virker som om det er noe som glemmes i debatten.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg ikke liker bimboberter med botox i trynet, mennesker som digger Paradise Hotel eller Canada Goose eller andre resultater fra dyr som lider, jeg liker ikke pirkete petimetere med beslutningsvegring, birkenblærer eller tafatte byråkratislaver og vet dere hva, – jeg er ikke redd for å si rett ut at dette påvirker de ulike vurderingsprosessene som jeg møter i løpet av en dag. Det er sånne ting som forteller en del om identitet og vurderingsevne, det vil si en beskrivelse som ikke rimer med egne oppfatninger.
Andre vil mene noe helt annet.
Det er helt greit.
Det skulle bare mangle.

Jeg er sikker på at du kan ha hørt noen si at de ikke tåler trynet ditt.
Kanskje det er du som har sagt det, for alt jeg vet.
Jeg er født og oppvokst på Oslo Øst, og dette var en uttrykk som kunne dukke opp ved en rekke anledninger og det hadde ingenting med at man så ut sånn eller sånn. Det var en mening om ett eller annet eller hva som helst som ikke stemte med meningen til den som kunne finne på å komme trekkende med denne kraftsalven.
Jeg treffer mennesker som mener akkurat det samme, men som senker stemmen når de sier det.
Da er det nesten bedre å holde kjeft.

Trynefaktor er med andre ord et slags samlebegrep som inkluderer identitet og verdisyn og er et utvelgelseskriterium som er benyttet i mange ulike sammenhenger i tusenvis av år. Noen lesere vil grine på nesa, sette kaffen i halsen eller noe annet, kanskje de får seg til å si at det er en urettferdig påstand.
Ja, svarer jeg.
Livet er urettferdig og man kan ikke bestandig være enig i avgjørelsene til Fru Justitia, rettferdighetens gudinne som har bind for øynene for at hun skal kunne vurdere enhver sak basert på fakta uten å la seg blende av denne verdens prakt. Men det hjelper ikke, vi snakker tross alt om mennesker og der hvor det er mennesker vil det alltid være urettferdighet.
Det norske rettsvesenet har jo ganske mange eksempler på dette.
Digresjon.
Jeg vil aldri si at jeg benytter meg av trynefaktor som utvelgelseskriterium i nedbemanningsprosesser, men jeg har ingen problemer med på bruke begrepet «personlig egnethet» som betyr akkurat det samme og er et godkjent kriterium i følge lovverket.
Vi som har vært med på noen av disse rundene vet at det dukker opp et dragsug, og det henger sammen med at enkelte mennesker er mer lojale til sine medmennesker enn sin arbeidsgiver. Jeg er fristet til å si heldigvis, og så får de som ikke er enige stikke fingern i jorda og spørre seg selv hvorfor det er sånn. Jeg er sikker på at det er ganske mange av dere som sitter og leser dette som kan bekrefte at det florerer med «tilbud» og «avtaler» som kanskje ikke er klippet ut fra den store røde boken, for å si det på den måten …

Teksten som jeg refererer til på toppen skriver at KPI ikke kan være det eneste kriteriet når de andre er oppfylt, det står noe om omforente målsetninger som et godt utgangspunkt.
Hva faen er KPI?
Du kan prestere så bra du bare vil, men hvis ingen tåler trynet ditt så er du ikke verdt en fjert.
Sånn er det bare.